Månedens forskningsnytt

Huden tar vi lett for gitt så lenge den fungerer som den skal - og vi skal prise oss lykkelige for at den stort sett klarer seg selv. Denne ca. 1 millimeter tynne strukturen som omgir oss er ufattelig kompleks. Det er mange forskere som for forøker å avdekke dens hemmeligheter.

Hvordan oppstår hudsykdommer, hvilke behandlinger er effektive for å reetablere hudens funksjon, og hva er nytt som kan ha betydning for deg som har problemer med huden?

Hver måned legger vi ut små referater fra forskning publisert i anerkjente tidskrifter som kan være av interesse.

De siste forskningsnyhetene:

Oktober 2018

Imurel og Methotrexate mot alvorlig atopiske eksem virker også..
Legemidlene Imurel og Methorexate har vært brukt mot alvorlig atopisk eksem i mange år over hele verden, men er ikke godkjente for denne sykdommen. Det har ikke vært gjort mye god forskning som definere effekt og bivirkninger godt i akkurat denne gruppen pasienter. Nå har det endelig kommet en studie som viser hvordan disse legemidlene funger brukt over lang tid, 5 år i en gruppe på 43 pasienter. Studien viser en god reduksjon av sykdomsaktivitet, og at det ikke er noe forskjell i effekt mellom de to midlene. Det er noen som får infeksjoner, men ikke mange eller alvorlige. Interessant er at få pasienter bruker legemidlene lenge, ergo fungerer de neppe så effektivt og uten bivirkninger, og legene er også ofte tilbakeholdne med å foreskrive legemidler over mange år som ikke er registrerte for den aktuelle sykdom. D

Denne studien tyder på at det er ganske trygt å bruke begge legemidler, men vi skulle gjerne hatt studier med både disse midlene mot de nye som kommer, kun ved slike studier kan man sammenligne forskjellene i effekt og bivirkninger må en god måte. Men det nest beste er bedre enn ingenting.

Kilde: Gerbens et al , British Juournal of Dermoatology, juni 2018.

Utskriftsvennlig versjon

September 2018

Hva kan vi forvente oss av Dupixent (dupilumab) mot atopisk eksem når det kommer?
Som kjent har vi manglet effektive og trygge legemiddel mot alvorlig atopisk eksem hos voksne.

Vi har brukt både Sandimmun, Methoretxate og Imurel, men alle disse er forbundet med utfordringer i forhold til ulike bivirkninger ved langtidsbruk, og de virker ikke alltid som forventet. Ergo er det mer enn spennende når vi nå får et biologisk legemiddel, et antistoff som virker mot betennelsen ved eksem. Det foreligger allerede flere studier som viser effekt, og som er basis for at Dupixent lanseres over hele kloden. Vi håper på en ny tidsalder der pasienter med alvorlig eksem kan få langsiktig god effekt med trygge legemiddel.

I denne studien med over 300 pasienter ble det testet to ulike doser mot placebo, og alle brukte også kortisonkremer i tillegg. Resultatene viste at begge doser Dupixent gav en reduksjon i sykdomsaktivitet, målt med en rekke kriterier, ca 2/3 av pasientene fikk mer enn 75 % reduksjon i utslett , mens mer enn 85 % fikk mer enn 50% bedring. Mange hadde svært god effekt på kløe allerede etter 14 dager, og de som fikk Dupixent brukte mye mindre kortisonkremer, og hadde mye bedre livskvalitet.

Det var lite bivirkninger i alle grupper, noen flere fikk en infeksjon i øyeslimhinnen ( konjunktivitt) i Dupixent gruppen. Studien varte i 16 uker. Studien bekrefter tidligere studier og gir håp om at mange voksne pasienter med atopisk eksem kan få god hjelp- om ikke 100%, som også bør huskes.

Kilde: M de Bruin- Weller et al, British Journal of Dermatology, Mai 2018

Utskriftsvennlig versjon

August 2018

Blir likevel ikke psoriasis utløst av stress?
Mange med psoriasis har i mange år fått høre at psoriasis er en typisk psykosomatisk lidelse som kan utløses av stress. De som får psoriasis hver gang de skal til svigermor, men eller ikke har psoriasis kan bekreftet dette, men betyr det at dette er sant for andre, og at det gjelder mange?

Nå har israelske forskere sett ganske nøye på svært mye av den forskningen som er gjort , tilsammen 39 artikler publisert siste 50 år er gjennomgått, og konklusjon er at det ikke finnes god forskning som støtter påstanden om at psoriasis utløses eller forverres av stress. At dette kan forekomme i enkelttilfeller kan selvfølgelig likevel ikke utelukkes.

Men studien støtter min egen erfaring med at det kanskje er sannere at psoriasis naturlig nok derimot kan utløse stress og psykologisk ubehag. Men det er betydningsfullt poeng at de som har sykdommen ikke får høre av oss at stress gir psoriasis, og det er deres ”skyld” at de ikke klarer å unngå å bli stresset når de får nye utbrudd. Derfor er studien viktig.

Kilde: Snast et al, British Journal of Dermatology , mai 2018

Utskriftsvennlig versjon

Juli 2018

Leggsår gror så man kan høre det - hvis man trener i tillegg til riktig bandasje?
Nei, høre kan man nok ikke, men måle tiden det tar for et venøs leggsår å gro kan man gjøre. Engelske forskere tok for seg 39 pasienter med venøse leggsår. Det er sår på leggen som skyldes dårlig sirkulasjon tilbake til hjertet, og der standard behandling er ulike bandasjer eller strømper som gir et økt trykk på leggen og slik redusere hevelsen i leggen rundt såret. Spørsmålet de ville besvare var om det hjelper å trene i tillegg til standard behandling med en trykkstrømpe som alle fikk. Halvparten skulle trene tre ganger pr uke i 12 uker i et definert allsidig treningsprogram, de andre ikke.

I gruppen som trente tok det gjennomsnittlig 13 uker for sårene å gro, for de som ikke trente tok det 34 uker. Kostnadene for å behandle pasientene ble jo også ganske mye redusert , de som trente kostet ca 70% mindre å behandle. Å sitte stille blir stadig mindre helsebringende og kostbart.

Kilde: Klonizakis et al, British Journal of Dermatology, Mai 2018

Utskriftsvennlig versjon

Juni 2018

Er det trygt å bli gravid når man tar biologiske legemiddel mot psoriasis?
Ettersom flere og flere kvinner i fertil alder med psoriasis får biologiske legemidler, kommer oftere spørsmålet opp: Kan jeg bli gravid, eller må vi ta en pause i behandlingen for å bli gravid? Dette er vanskelig å besvare på en god måte av flere grunner.

Biologiske legemiddel, (TNF-alfa hemmere som Benepali® eller Humira®, eller IL12/23 agonisten Stelara® eller IL17 hemmeren Cosentyx®) har en struktur som gjør at de i utgangspunktet ikke er mistenkt å være direkte fosterskadelige ( teratogene), men det gjør ikke at de automatisk er trygge, de kan ha effekter som ikke er kjent av negativ art, dette oppstår litt sent ut i graviditet (da misdannelse ikke lengre oppstår).

Det foreligger en underliggende risiko for at det oppstår misdannelse av TNF-alfa hemmere (store eller små ) i ca 2.5 % av alle svangerskap- altså hos de som er friske. Den engelske forskeren Pottinger og medarbeidere har nylig publisert en gjennomgang, som viser at det kan være en litt, men ikke målt ”signifikant” økt risiko, for dem som tar biologiske legemiddel, men at denne i så fall er liten, og at studiene som viser dette, er så små at man ikke kan trekke noen sikker konklusjon. Man kan altså ikke være sikker. Det er jo lite i verden som er 100% sikkert, men den lille tvil vil for mange innebære at man bør om mulig ta en pause fra det biologiske legemiddel. For de som blir gravide uplanlagt er det ikke automatisk nødvendig å ta abort, da det er rimelig godt undersøkt at disse legemidlene først går over fra mor via morkake til foster 10-12 uker ut i graviditeten, men denne problemstilling må drøftes med lege. Alle pasienter er unike, og kan ha svært ulike forløp av sykdom, som må inkluderes i individuelle vurdering av pasient og lege sammen.

Kilde: Pottinger et al Br J Dermatol 2018, 95-102, www.medicinesinpregnansy.org

Utskriftsvennlig versjon

Mai 2018

Psoriasis, hva nå?
Tre nye biologiske preparater er på vei, hva er nytt?
I løpet av 2018 vil vi sannsynligvis se tre nye biologiske preparater mot psoriasis, alle mulige forbedringer av de 4-5 legemidlene som er i bruk for pasienter med uttalt psoriasis. Alle disse er underlagt sterk styring fra myndighetene, som med sine LIS beslutning bestemmer hvilke legemidler legene skal velge. Det er ikke mulig for legene selv å velge det preparatet som de ut fra effekt og bivirkninger mener er best.

De som kommer er:
1:Tremfya © ( guselkumab) fra Janssen-Cilag, et anti IL -23 antistoff som blokkerer IL23 og IL12, og dosering hver 8 uke.
2: Taltz (ixekinumab) fra Eli som blokkerer IL-17 gitt hver 2. Uke, og
3: Kynteum (brodalumab, anti IL-17 reseptor), gitt hver 2. uke fra Leo Pharma.

Det som gjennomgående er fordelen med disse nye legemidlene er enda bedre effekt enn de vi har i dag, men muligens til kostnad av noe økte bivirkninger. Ettersom de foreløpig er brukt til relativt få pasienter, vil deres potensiale både til å hjelpe pasienter med mer uvanlig former for psoriasis, langtidseffekter, og ikke minst mulig bivirkninger være ufullstendig kartlagt, og studer som sammenligner disse midlene direkte mot hverandre foreligger ikke. Det er derfor ikke mulig å si hvem som er best på lang sikt, og før de er vurdert av LIS, vet vi ikke hva som blir tilgjengelig i Norge i årene som kommer. Dette er et terreng som beveger seg, og ingen sannheter er absolutte –men ny kunnskap genereres hele tiden som gir bedre beslutningsgrunnlag for valg av terapi. Uansett; at det utvikles stadig mer effektive medisiner er et pluss for pasientene, og man kan håpe at økt konkurranse kan gi lavere priser og større tilgjengelighet for flere.

Kilde: Langley et al, Papp et al, British Journal of Dermatology 2018, Megna et al Exp Opin Biol Ther 2018

Utskriftsvennlig versjon

April 2018

Endelig noe som virker mot pustulosis palmoplantaris (PPP)?
Guselkumab- et nytt biologisk legemiddel mot psoriasis lovende mot PPP
Det er siste 10 år utviklet svært gode og stadig bedre legemidler mot psoriasis, de såkalte biologiske legemiddel, som hjelper de fleste med alvorlig psoriasis.

Men det er en gruppe pasienter som har en spesialform av psoriasis som heter pustulosis palmo plantaris – der det oppstår psoriasis + kviselignede utslett i håndflater og eller fotsåler. Det har vært skuffende effekt av de nye biologiske legemidler mot dette, og her må vi stadig ty til legemidler som oftere har bivirkninger enn det både vi og pasientene liker. Guselkumab (Tremtya®) er et lovende nytt biologisk legemiddel, som vil komme på markedet mot psoriasis om ikke så lenge, og dette er testet ut i en fase 2 studie på 49 japanske pasienter over 24 uker med PPP. Det viser en lovende positiv effekt , og selv om det må flere studier til for å bekrefte funnene, så er det en gledelig nyhet som kan gi litt håp til en plaget pasientgruppe.

Kilde: Terui T et al, JAMA Dermatology, feb 7, 2018

Utskriftsvennlig versjon

Mars 2018

Hodelus – ingen grunn til å klø seg i hodet av dette problemet : skaff lusekam.
En oppdatering
Små organismer kan gi store plager, og mange kreative og feilaktige vrangforestillinger om hvordan de skal bekjempes. Å bekjempe hodelus er en stadig gjentatt øvelse i barnehager og skoler, og alle gode hensikter til tross, bekjempelsen butter pga de som nekter å ta problemet på alvor. De har mye til felles med klimafornektere, de som nekter å ta vaksiner, og de som nekter å følge gode råd i bekjempelse av hodelus: De oppfører seg kontraproduktivt, usolidarisk og sørger for å opprettholde problemet. Den satt, tenker jeg.

Hodelusene, som er små, 2-3 millimeter, trenger blod for å overleve har gode vilkår i små barnehoder som sitter tett sammen ved en skjerm for eksempel .Lusene lusker fra hode til hode, gjerne i barnehager, der barnehodene ofte er i nærkontakt. Å finne hodelusen krever godt lys (kanskje fars hodelykt som han ellers bruker til å blende andre turgåere med, gjør nytten), helst en lupe, og lusekam. Så grer man igjennom de ca 100.000 hårene vi har, og fanger opp lusene, særlig nær tinning, ører og nakke er de oftest. Man trenger ikke gjøre alt mulig som ikke virker : vaske sengetøy, bamser og fryse ned klær og hårstrikker. Lusa lever ikke uten blod, det er hodet som skal sjekkes ikke alt annet. Det er mye bedre å lete, finne og fjerne enn å bruke mye penger på lusemidler som er i ferd med å slutte å virke, og som forurenser fjord og sjø. Du kan finne egg på selve hårene, og små svarte prikker som er nymfe-lus, eller moderlusen, som er litt større. God fangst! Kanskje sjekke bestemors hår om alt slår feil.

Kilde: Ellen Lande Gossner, Morgenbladet nr.5, 2-8 Feb 2018

Utskriftsvennlig versjon

Februar 2018

Det blir noe mindre melanom i USA hos yngre mennesker. Har mindre sol og solariumbruk endelig slått ut i statistikken?
En blodfersk forskningrapport som viser forekomst av melanom ( føflekkreft) i USA i årene 2005-2014 viser at selv om forekomsten hos eldre, de over 55 øker, så er det en liten reduksjon av forekomst hos yngre. Studien omfatter 99.1 % av alle melanom i USA, så datagrunnlaget er bra. 70 % av melanomene ble diagnostisert hos dem over 55 år - ergo - det er de eldre som stadig har høyest forekomst. Det var en økning fra 2005 til 2014 generelt i disse årene. Ser man på kjønnene så er det en reduksjon hos unge menn og kvinner. Andre studier viser at det er mindre bruk av solarier (de er i hovedsak blitt forbudt for barn og ungdom i USA), og mindre overdreven soling siste årene. Forfatterene av studien mener at endrede solvaner derfor kan være en forklaring på færre melanomer, noe som ville være logisk. Dette er gledelige nyheter , men studien gir også data som støtter ytterligere tiltak for å forsette innsatsen mot oversoling, og diagnostikk av melanom i alle aldersgrupper, med spesielt fokus på eldre personer. De blir oftest diagnostisert for sent , og fremdeles øker forkomsten av nye med melanom blant de litt eldre.

Kilde: Holman DM et al , JAMA Onlinpublisert 31 jan 2018

Utskriftsvennlig versjon

Januar 2018

Influensa – hundreårsjubileum- og hvorfor vi bør vaksiner oss tross usikker beskyttelse
Influensa oppstod første gang i 1918, og tok livet av ca. 20 millioner mennesker de neste to årene under navnet Spanskesyken. Influensaen tar i dag færre liv, men statistikk viser at ca. 1700 mennesker døde i forrige influensasesong i Norge.

Influensaen er som en gepard, kommer lynraskt, symptomene tørrhoste, feber og muskelsmerte oppstår i løpet av få timer, før sengen blir eneste oppholdssted man kan ønske seg. Andre virus-forkjølelser er mer som en skilpadde som kommer ruslende, utvikler seg over flere dager, og mange holder klagende koken både på jobb og hjemme.

Det viktigste man kan gjøre er å vaksinere seg, og håpe det beste. Dessverre har viruset i alt fire variant som årlig veksler på å være av betydning, og de fleste vaksiner i dag beskytter derfor bare delvis – men det er bedre enn null beskyttelse. Bortsett fra at en selv kan slippe unna å bli syk ved å vaksinere seg (40-60% sjanse for beskyttelse) , betyr det også at man selv slipper å smitte (mange) andre. Viruset pres med f.eks hoste ( host i albuen, hvis du ikke har papirlommetørkler), og hold avstand til de som er syke. To armlengder er nok ( lengre enn 2 meter når sjelden viruset ved vanlig prat –ved nysing lengre!). Vask hender ofte, og ikke pill deg i ansikt og slimhinner, da kan du overføre virus fra hender til slimhinner der viruset blir tatt opp.

Hadde dette noe med hud å gjøre ? Overhode ikke, men en viktig sak.

Kilde: Die Zeit ,25.Januar 2018

Utskriftsvennlig versjon

Desember 2017

Man blir kanskje ikke lykkeligere av en ansiktsløftning ?
Når det nærmer seg jul kan man ønske seg litt av hvert. Hva med en ansiktsløfting ?Det kunne kanskje bedre på humøret i en mørk årstid, da huden ikke alltid viser seg fra sin beste side. En undersøkelse fra USA kan tyde på at en ansiktsløfting ikke bedrer på selvfølelsen, til tross for at man føler seg yngre når rynkene blir satt på strekk.

59 pasienter ble spurt om sin selvfølelse på en skala fra 0-30, og gjennomsnitt før ansiktsløfting, og snittverdi før operasjon var 24.3, som er rel. høy selvfølelse, og etter operasjon 23.6 – ergo ingen forskjell, til tross for at de samme pasienter oppgav at de synes de i snitt så 8.9 år yngre ut! Pas. hadde alder fra 37-73. Riktignok var det en noen få pasienter som hadde lavest selvfølelse før operasjonen som fikk bedret sin selv følelse, på den annen side var det noen personer med høy selvfølelse som faktisk fikk et dropp i selvfølelse etter operasjon. Konkusjon: Vår psyke er lunefull, men vi kan ikke regne med å få høyere selvfølelse av å gjøre et slikt estetisk basert inngrep. Hva som gir god selvfølelse er knyttet mange faktorer, der slett ikke alle lar seg endre med en kniv. Hva med en god flaske vin , en god bok , eller en invitasjon til godt samvær i stedet?

Kilde: JAMA Facial Plastic Surgery Oktober 2015

Utskriftsvennlig versjon

September 2017

ENSTILAR © kutant skum : En forbedret variant av Daivobet gel mot psoriasis
Daivobet gel eller salve har vært på markedet i mange år, og er for mange basisbehandling av psoriasis. Daivobet er en kombinasjon av kortison og D-vitaminet calcipotriol i samme tube, og fungerer bra for mange.

Nå har LEO utviklet en forbedret versjon, av samme to ingredienser, og de har valg å gi det et nytt navn Enstilar, for å unngå forveksling med Daivobet gel. Enstilar er et kutant skum som sprayes på huden og fordeles på psoriasisflekken. Dette er en helt ny formulering som innebærer at de aktive ingrediensene virker bedre, og oppleves av de fleste som en kosmetisk bedre behandling.

Studier viser en betydelig øket effekt testet mot Daivobet salve. Bruken er å spraye ca 3 cm fra huden, for å få en mindre mengde å smøre ut på psoriasisflekkene , ca 2 sek spray gir 0.5 gram legemiddel som holder til et håndflatestort område. Daglig bør ikke mer en 15 gram ( et minutt å spraye) brukes, og dette ville innebære et forbruk på 7-8 bokser pr mnd ! Vær obs på at selve drivgassen er brannfarlig, (ikke når det er smurt ut på huden).

For mange som bruker Daivobet gel i dag vil Enstilar være et bedre alternativ pga den bedre effekten, men alle bør selv finne ut hva som passer dem best. Det er også mulig å veksle mellom Daivobet og Enstilar, kanskje Daivobet gel er enklere å ta med på reise. Enstilar er på blå resept som Daivobet, og kan skrives ut av alle leger.

Kilde: Koo J et al : J Dermatol Treat 2016:27 (2):120-127

Utskriftsvennlig versjon

August 2017

Det er sauen det kommer an på! Ullklær laget av Superfin merinoull kan hjelpe mot barneeksem
Mange har opplevd av gamle ullgensere kan klø og irritere fin barnehud, og ullklær har derfor hatt rykte på seg å kunne forverre eksem. Man har også trodd man kan bli allergisk mot ullfett- lanolin, som var et problem for 30 pr siden ,da mange salver og kremer ble laget med ullfett. MEN allerede i 1987 viste svenske hudleger at det er tykkelsen på ullfibre som er problemet, ikke ullen. Tykke fibre som i mye strikkegang gir kløe (fibrene oppfører seg som små fiskekroker på huden), men tynne merino ull fibre, ikke gir irritasjon. Men mange sier fremdeles feilaktig at ull skal man generelt unngå til eksembarn. Nå har australske forskere vist at fin merino superull ikke bare IKKE gir eksem, men gjør at eksem tilheler bedre enn ved bruk av bomull. De viste at i en gruppe på 39 barn som gikk i 6 uker med ulike klær hhv fin merinoull og bomull, så ble barn som bruke ullklær bedre enn de med bomull, og de bruket mindre kortisonkrem. Konklusjon: Bruk ulltøy med superull eller silke, men barna har som før veto-rett: Hvis det klør skal de få på noe som ikke klør. Gamle strikkegensere bør de få slippe.

Kilde: Su et al. Br  J Dermatology  (2017) 177, 125-133

Utskriftsvennlig versjon

Juni 2017

Isotretinoin – vårt viktigste middel mot alvorlig akne
-likevel ikke årsak til depresjon?
Få registrerte legemidler har over så mange år, (siden 1983), forårsaket så mye usikkerhet og bekymring rundt bruken, som isotretinoin. Dette er det eneste effektive middel mot alvorlig akne, og flere titalls millioner mennesker er behandlet med isotretinoin sist 35 år.

Isotretinoin er en a-vitaminlignende substans som har en svært god effekt på talgkjertlene, men som også er knyttet til en rekke opplevde bivirkninger i huden ,samt ekstrem fosterskadelighet mens kvinner er under behandling, men det er IKKE fosterskadelig for graviditeter ETTER kuren.

Det finnes ulike typer studier som viser sammenheng mellom bruk av isotretinon og, depresjon, og det har vært bekymring for om isotretinoin kan indusere selvmordstanker. Til tross for mange ulike rapporter og studier er det ingen som har klart å vise at det er en klar årsakssammenheng mellom legemiddelet og depresjon. Nå har amerikanske forskere foretatt en systematisk oppsummering av gode studier ( en meta-analyse) og har oppsummert 31 artikler om tema – for å konkludere: Kun i en av de 31 studiene som ble vurdert at man fant økt risiko for depresjon, i de andre studiene varierte det mellom ingen effekt, eller bedring av symptomer på depresjon ved bruk av legemiddelet.

Dette er samsvar med mine erfaringer over tredve år : Et overveiende flertall av pasienter som behandles med isotretinoin, og som også kan være deprimerte pga sin tilstand, har god effekt på både akne og psyke. Men det finnes noen få som blir deprimerte mens de tar isotretinoin – uten at det må være årsaken til depresjonen. Ergo må vi ta fatt i de problemene som dukker opp under behandlingen, uansett årsak, og også vurdere om isotretinoin kan være en årsak til psykiske symptomer for enkelte pasienter. Men vi kan avkrefte at man skal forvente slike symptomer under kuren.

Kilde: Huang VC og Cheng Y-C JAAD Mars 2017

Utskriftsvennlig versjon

Mai 2017

Helsedrikker med soya kan gi uhelse - særlig hos bjerkepollenallergikere
Det er på verdensbasis stadig flere mennesker som unngår melk av ulike grunner. Ca. 75% av verdens befolkning har laktose-intoleranse, og i vår del av verden er melkeallergi en relativt vanlig allergi. Soya-, kokos- eller mandelmelk ligner på melk, og særlig soya er også veldig populært som en” helsedrikk”. Siste 15 år er 2700 nye soyaprodukter kommet i handel. Allergi mot soyabønner har etter hvert vist seg å bli en av de mest hyppige allergier hos barn. Hos de fleste barn er dette forbigående, de utvikler det vi kaller toleranse, og soyaallergi er derfor sjeldent hos voksne. Men det er dukket opp et annet fenomen:

Pga. såkalt kryssallergi vil mange bjerkepollenallergikere (og de er det mange av), kunne reagerer kraftig allergisk på inntak av soya! Det er blant annet beskrevet om fire svenske barn, som fikk alvorlige allergisk reaksjoner - med sykehusinnleggelse- etter inntak av soya helsedrikk, som deres mødre hadde fått i sponsorgave som deltagere i et mosjonsløp. Dette var midt i bjerkepollensesongen, og barna var bjerkepollenallergiske. Dette bør bli mer kjent. Alle soyaprodukter er ikke potensielt farlige, soyasaus til sushi som er gjæret) har ikke dette allergenet, og oppvarming av soyaproduktet gjør det allergisk ufarlig. Allergenene som kryssreagerer heter: hos bjerk Bet v 1, og hos soya Gly m 4, disse kryssreagerer, og aktuelle personer kan testes på forekomst. Det er likevel viktig å huske på at de fleste allergiske reaksjoner på matvarer, som skyldes kryssallergier, er milde og ufarlige.

Kilde: Magnus Borres i Allergi i Praksis 1/2017 s.42-28

Utskriftsvennlig versjon

April 2017

Allergi mot kjærtegn (kyss og sex)
Den medisinske litteratur er full av historier om merkelige allergiske reaksjoner, men ved nye testmetoder kan man nå i mange tilfeller kunne forklare uvanlige allergiske reaksjoner, som før ofte ble avskrevet som anekdoter eller uforklarlige tilfeldigheter.

Stikkordet er testing av anti IgE antistoff på molekylært nivå, såkalt Component Resolved Diagnose (CMD), som gir mye mer opplysninger enn for eksempel prikktesting i huden. Dette brukes i dag når vi utreder pasienter for allergier, og vi har derfor sluttet å utføre prikktesting i vår praksis. Ny testing kan avdekke hva som egentlig skjer.

Det er for eksempel mulig å reagere allergisk på et vanlig kyss fra sin partner! Mellom 5 og 10 % av personer med matvareallergi kan ha erfart det; oftest er det nøtteallergi som er årsaken. Tips: Det hjelper om partner skyller munnen og pusser tennene før det skal kysses. Å bli allergisk mot sædvæske er vesentlig mer uvanlig, selv om dette har vært kjent siden 1958. De fleste som reagerer er kvinner mellom 20 -40 år, og som selv er generelt allergiske. Den allergisk reaksjon mot sæd kan oppstå ved første samleie, eller siden, men er ikke knyttet til en mann, men alle.. Det pussige med dette, er at det er PSA (prostataspesifikt antigen) som er allergenet, og at dette allergenet kryssreagerer med et allergen som gir hundeallergi! (PSA test brukes ellers til å avdekke prostatakreft.)

Dette er et allergen som bare finnes hos hannhunder, dvs. kvinner som er allergiske bare mot hannhunder, vil kunne reagere allergisk på sæd fra menn. Da kan det bli vanskelig å lage barn, men et tips er at hvis kvinne tar antihistamin før samleie, så vil symptomene kunne reduseres over tid. Det å bruke kondom beskytter mot allergien, men er jo også dessverre ganske effektivt mot graviditet… Antallet som har denne type allergi er neppe stort, men problemets intime karakter innebære nok underrapportering.

Kilde: Magnus Borres i Allergi i Praksis 1/2017 s.42-28

Utskriftsvennlig versjon

Mars 2017

Psoriasis kan forverres ved halsbetennelse
Det har i mange år vært et stridstema om hvilke faktorer som kan forverre den i bunnen genetisk betingede sykdommen psoriasis, er det stress, legemidler, er det infeksjoner, eller er det annet man kan forutsi forverre psoriasis? Halsinfeksjoner med streptokokker har lenge vært en faktor vi har hatt kunnskap om, men det har vært motstridene undersøkelser, og sådd tvil om det virkelig er slik. Ettersom konsekvensen av dette kunne bli at man anbefaler å få fjernet tonsillene ( mandlene) for å unngå slike infeksjoner, for så å unngå psoriasis – så burde vi ha bedre data for å gi mer pålitelige råd. En islandsk forskergruppe tok nylig for seg problemet i en spørreskjema undersøkelse.: Av 275 pasienter med plakk-psoriasis ( stabil psoriasis på albuer og knær bla.), kun 42% fortelle om forverret psoriasis etter episoder av sår hals, og blant de med påviste streptokokkkinfeksjon var det 72% som fikk en forverret psoriasis. Av de som fikk fjernet mandlene kunne 49% fortelle om forbedringer. Selv om siste ord ikke er sagt i denne saken, så bør man vurdere å fjerne mandlene hvis en psoriasispasient plages med halsinfeksjoner , og særlig da får utbrudd av psoriasis.

Kilde: Thorleifdottir RH et al. Acta Derm Venerol 2016, 96,788-791

Utskriftsvennlig versjon

Februar 2017

Hudbivirkninger med føflekk kreft medisinen ipilimumab (Yervoy®)
De fleste hudleger har begrenset erfaring med å behandle pasienter som har spredning av føflekk kreft (malignt melanom), da de fleste av disse pasientene blir behandlet og fulgt opp av kreftleger (onkologer). De er ikke hudleger, og vil i ulik grad gi råd om hvordan pasientene skal behandle sine hudplager. Det er ganske vanlig med forskjellige bivirkninger av Yervoy, både fra tarm, lever eller hud. Mer enn 50% av pasientene får utslett i huden eller kløe, ofte innen 3 ukers behandling. Når plagene er milde, er vanlige kortisonkremer til god hjelp, men når dette ikke er nok skal man ofte ha behandling med kortison som tabletter i dose 30-60 mg pr døgn, men nedtrapping når pasientene blir bedre. Dette vil vanligvis ikke redusere effekten av Yervoy på kreftsykdommen, men kortisonbruk kan øke risiko for infeksjoner. Noen pasienter som har uttalte plager kan behandles med legemiddelet infliximab – dette gis kun på sykehus. For de med moderate plager kan også antihistaminer eller Atarax gis som kløehemmer. Hvis hudplagene er uttalte bør også en forbigående stopp i beh. med Yervoy vurderes. Yervoy kan i sjeldne tilfeller føre til alvorlige hudsykdommer med store allmennsymptomer, feber, hudavløsning osv ( DRESS- syndrom, eller Stevens-Johnson syndrom). Dette vil innebære akutt innleggelse og beh. på sykehus.

Kilde: Up to date jan 2017, Felleskatalogen. (oppsummert CLH).

Utskriftsvennlig versjon

Januar 2017

Huddoktoren – også et offer for klimaforandringene? Global oppvarming gir økt forekomst av smittsomme sykdommer.
Jeg ble nylig smittet med den ufarlige virussykdommen Hand-mouth-foot disease, og så litt pussig ut noen dager. Derfor skvatt jeg litt da jeg leste i en nypublisert oversikstartikkel at nettopp Hand –mouth –foot disease, en enterovirus sykdom, er en av de virus sykdommer vi kan forvente mer av som følge av global oppvarming. Forbrenning av fossilt brennstoff og avskoging er sannsynlig årsak til 70% av den globale oppvarming. Selv små endringer i vær og dag/ natt temperatur gir endringer i livssyklus til mange mikrorganismer og insekter, et eksempel er borrelia, som sprer seg i området det ikke var borrelia før. Mange mygg-bårene sykdommer som Zikavirus og Dengue virus sprer seg også mer –av flere årsaker - , men der også relativt små endringer i klima gir økt risiko for spredning. Oppvarming av havene gir bla økt forekomst av farlige brennmaneter. Dette er sett både ved USAs og Japans kyster, ulike farlige arter ses i økende omfang. Mer banale plager som ”svimmers itch” – en ferskvansparasitt er også på sterkt økende i USA. Forekomsten av ulike typer hudkreft øker stadig, av mange årsaker, men den generelle økning i temperatur over hele kloden innebære også at folk kler seg lettere- kanskje 10% av økningen av hudkreft kan skyldes klimaendringene.

Kilde: Brunnssen A et al : JAAD Januar 2017, s.140-147.

Utskriftsvennlig versjon


Her er tidligere forskningsnyheter:

Fillaggrin: Hudens eget fuktighetsprotein. Oppdagelsen av fillagrin medførte et paradigmeskifte i forståelsen av atopisk sykdom.

Lukten av kreft: Er en hunds nese like god til å finne føflekkkreft som en allmennlege?

Tatovering med livsfarlige konsekvenser – hvor uheldig kan man være?

Myter om føflekker og melanom som bør korrigeres

Hvorfor får vi mer hudkreft på venstre kinn og mer grå stær på venstre øye?

Zikavirus – kan man se på huden at man der smittet?

Rosacea – effekter av tablettkur med isotretinoin - god men kortvarig effekt

Blir man veiledet eller desinformert om kortisonbruk på apotekene?

Hva bidrar til at vi får ansikter som ser eldre ut?

Peanøtt allergi kan forbygges – ved å spise litt peanøtter, ikke unngå dem.

Gir et antihistamin reduksjon av bivirkninger pga isotretionoin ved behandling av alvorlig akne?

Biologiske legemiddel mot psoriasis gir lite alvorlige infeksjoner

Lokalbehandling av akne med avitaminholdige legemidler (f.eks. Epiduo® eller Differin® kan brukes frem til eventuell graviditet.

Plastpartikler fra hudkosmetikk havner i magen vår før eller siden, god appetitt!

Duplo ? Nei – Dupilumab heter den medisinen som endelig kan være en milepæl for behandling av alvorlig atopisk eksem hos voksne.

Huden kan puste – men ikke særlig effektivt

Dermatoskop – et hudlegeverktøy som får større og større plass i vår diagnostiske verktøykasse.

Hårtap hos kvinner – hvor mye er for mye?

Det er med Solfaktor som med alkohol: det er mengde og konsentrasjon som gir effekter.. Smør mer - med høy nok faktor

Ny krem mot Rosacea – ivermectin krem

Elidel krem (pimekrolimus) mot eksem er ikke kreftfremkallende, på tide å begrave denne myten for godt.

Atopisk dermatitt (AD) – vi kan forebygging sykdommen med en fuktighetskremkrem

Ny psoriasismedisin Cosensyx (secukinumab) fra Novartis.

Behandling av malignt melanom (føflekk kreft) ut av skyggenes dal. Nye legemidler gir forlenget liv til mange med spredning av melanom

Allergi mot kjøtt – sjeldent og snirklet hvordan det oppstår

Negler, psoriasis og sopp – hva skjerá?

Tatoveringer: Moten forandrer seg – ganske mange angrer tatoveringen

Lys i tunnelen – endelig håp for bedre behandling av alvorlig atopisk eksem hos voksne?

Føflekk-kreft (malingt melanom) – hvordan oppdage det tidlig? Opplæring hos hudlege hjelper

Protopic (tactolimus) versus kortison når man har kronisk eksem? Fremdeles sant at Protopic kan være bra

Våtservietter – kan gi kontaktallergi-særlig hos barn. Kathon – the bad guy

Elveblest (urtikaria) – ny, god behandling på markedet

Ny behandling av psoriasis – slanking!

Vitamin D – vindundermolekyl i fåreklær?

Canoderm krem (ACO) reduserer risiko for oppbluss av atopisk eksem

Solarier forbudt i Australia - gratulerer!

Barn som får antibiotika som spebarn får mer eksem

Diagnostikk av føflekk kreft (malignt melanom) med digital teknologi Kan dataprogrammer og digital teknologi lettere finne føflekk kreft?

Rosacea – håp fra flere kanter

Melanomrisiko bland rødhårede, lyshudede uansett sol eller ikke?

Psoriasisbehandling ikke bare bra for huden – men også for hjertet!

Er kløens mysterium avdekket?

Solfaktorkremer beskytter mot aldring av huden

Isotretinoin og tarmsykdom- ingen sammenheng

Fingeravtrykk kanskje ikke så smart som adgangstegn?

Isotretinoin – og sår nese – ikke bare tørrhet?

Litt synd at verden er så komplisert, filler´n.

Det finnes ikke allergifrie (hypoallergene) hunderaser

Atopisk eksem – nye europeiske retningslinjer for behandling - hva virker ikke?

Atopisk eksem – nye europeiske retningslinjer for behandling- bedre dokumentasjon på hva som virker og er trygt

Malingt melanom – endelig er det medisiner som har noe effekt hvis spredning

Psoriasis i neglene – behandling med Tacrolimus (Protopic) salve kan hjelpe

Behandling av vorter er lite effektivt, men frysebehandling hjelper noen

Legemiddel mot hudkreft (typen T-cell –lyfom) hjelper mot Alzheimers sykdom?

Høyere risiko for å få føflekk kreft (malingt melanom) ved å gå i solarium enn å sole seg ute?

Helt nytt legemiddel til behandling av huden av atopisk eksem blir testet

Atopisk eksem hos voksnes kan behandles med Methotrexate eller Imurel

Nikkelallergi – fremdeles helsefarlig juggel-smykker i salg

Peanøtt allergi – kan være meget farlig!

Håndeksem med sprekker i huden på fingrene – en ny genetisk sykdom?

Bjerkepollenallergikere som klør i munnen av epler kan tygge seg friske!

Eksem kontroll med kortisonkremer oftere noe bedre enn med Protopic®

Protopic ® (tacrolimus) er fremdeles ikke vist å være kreftfremkallende

Aldara ® (imiquimod) krem kan være god behandling for basaliomer

PDT – fotodynamisk terapi av solskadet hud (solare keratoser)

Kortisonkrem en gang om dagen – ikke to!

Kviser og kosthold – ny forskning viser at sunn mat også kan være sunt for huden!

Bruk av solfaktorkremer beskytter mot malingt melanom (føflekkkreft)

Kortisonkremer er ikke så skadelige for øyene som man har trodd

Depresjon, selvmordtanker og alvorlige kviser – ny kunnskap fra norsk forsker går verden rundt!

Det hjelper å bruke Canoderm ® krem for å hindre oppbluss av eksem.

Botox –ikke bare fryd og gammen?

Det er trygt å behandle seg med kortisonkremer selv om man er gravid.

Kan Biola® Fra Tine som kosttilskudd til gravid mor forhindre atopisk eksem hos barnet?

Fuktighestkremer forhindrer tilbakefall av atopisk dermatitt. Ikke bare kan man spare inn kortisonbruk ved å bruke enkelte fuktighetskremer, men de kan hindre at det blir tilbakefall.

Behandling av barn med biologisk legemiddel Enbrel ® Viktig at biologisk legemiddel kan brukes hos barn.

Rosacea – mystisk tilstand hvor forskning viser vei ut av tåken

Tanoreksi – sykelig avhengighet av å sole seg (i solarium).

Vitiligo- flekkvis pigmenttap – kan beskytte mot utvikling av føflekk kreft.

Malignt melanom – den svarte hudkreften er viktig å oppdage

Av en enkelt celle: en stamcelle, - kan man konstruere en helt ny hud?

Hvor mye - eller lite - skal vi sole oss for å få nok D vitamin?

Nye midler mot psoriasis blir stadig bedre

Nano-teknologi : nytt, spennende og ikke utforsket!

Bruk høyere solfaktor enn du tror? Solfaktor (SPF) 30 gjelder!

Håndeksem og bakterier - hyppigere en vi har trodd?

Lite matvareallergi ved atopisk eksem

Bakterier på huden – nødvendig for god helse

Håndeksem – en oversett tilstand som endelig blir forsket på!

Proaktiv behandling av atopisk eksem med Protopic (tacrolimus)

Slutt på å sy sammen kirurgiske sår med nål og tråd?

Aldara ® krem hjelper mot solskadet hud (solare keratoser)

Pasienter bruker svært lite av de kremene vi foreskriver

Norsk forsker i Spania ”oppdrar hudceller” til andre funksjoner

Epiduo ® - nytt praktisk middel mot akne ( kviser) er på markedet nå

Dermatoporose – et økende problem

Kviser (akne) og mat- er det en sammenheng?

Nytt preparat for psoriasis i hodebunn kommer til Norge tidlig 2009

Ny A-vitamin analog har effekt ved alvorlig kronisk håndeksem.

Perioral dermatitt kan også behandles med Elidel ®

Protopic® er neppe kreftfremkallende