Månedens forskningsnytt

Huden tar vi lett for gitt så lenge den fungerer som den skal - og vi skal prise oss lykkelige for at den stort sett klarer seg selv. Denne ca. 1 millimeter tynne strukturen som omgir oss er ufattelig kompleks. Det er mange forskere som for forøker å avdekke dens hemmeligheter.

Hvordan oppstår hudsykdommer, hvilke behandlinger er effektive for å reetablere hudens funksjon, og hva er nytt som kan ha betydning for deg som har problemer med huden?

Hver måned legger vi ut små referater fra forskning publisert i anerkjente tidskrifter som kan være av interesse.

Desember 2009

Hvorfor blusser atopisk eksem opp?
Når mellom 2 og 20% av alle barn i verden lider av atopisk eksem kan man undre seg over at vi ikke har mer eksakt kunnskap om hvorfor hvert enkelt barn får et oppbluss av sitt eksem. Vi vet riktignok at det er diverse faktorer som kan forverre utslettet, men denne kunnskapen er sjelden påvist med gode vitenskaplige metoder, og det er mye myter om hva man skal unngå.

Nå har engelske forskere undersøkt 60 barn med atopisk eksem med nye metoder, og stadfestet tidligere funn, og funnet nye sammenhenger. Alle familiene fikk en elektronisk dagbok der de hver dag skulle legge inn data på hva som forverret eksemet, kløe, og behov for mer behandling. Disse dataene ble siden sammenholdt med værdata, polleneksponering, husdyhold og andre forhold vi har erfaring for kan forverre eksemet. Mer enn 10.000 opplysninger ble registeret og utsatt for meget finurlig statistisk analyse.

For første gang ble det påvist at hårvask ofte forverrer eksemet hos mange, uten at man vet om det er stoffer i sjampo, eller vasken i seg selv, eller mangel på god behandling av eksem i hodebunn som er årsaken. Bruk av nylontøy, altså ikke-pustelende klær forverret eksemet, samt svette, direkte konatakt med pelsdyr og svømming ga mer kløe.

Når det gjelder ulltøy så ga det kløe på kroppen men ikke på arm eller fot.. Ull kan det gi kløe, men mer pga ull-tøyets grovhet, og ikke ull i seg selv, som er bra for å lede bort varme fra huden. Slike undersøkelser viser hvor vanskelig det er å få frem god kunnskap, men små skritt på veien er bra, så lenge vi går i riktig retning..

Kilde: Langan SM, Siclocs S and Williams HC. British J of Dermatology 2009;161

Utskriftsvennlig versjon

November 2009

Nano-teknologi : nytt, spennende og ikke utforsket!
Nanoteknologi betegner anvendt naturvitenskap med strukturene av størrelsesorden 0.1 - 100 nm, hvor en nanometer er en milliontedels millimeter ( En hundredel av tykkelsen på et hårstrå..) (Wikipedia).

Når det gjelder bruka av nanoteknolgi for medisins bruk kan man kort fortalt si det delvis gjelder å bringe molekyler inn i kroppen på en ny måte som kan fungere bedre for å behandle sykdommer, noe som har store muligheter innen kreftbehandling, eller en motsatt negativ mulighet: man er redd for at nanopartikeler havner på steder de kan skade, eller har skadelige funksjoner.

I tidskriftet Nature Nanotechnology ble det denne uke publisert forøk som viser at nanopartikler på virker DNA i hudceller (fibroblaster = bindevevsceller i huden). Det vises her at nanopartikler kan skade disse cellene, selv uten å krysse celleveggen, skaden skjer via påvirkning av cellenes kommunikasjonkanaler. Dette viser oss at dette er teknologi som også kan ha en stort potensiale for skade, som burde medføre varsomhet med bruk av slik teknologi før ytterligere forskning kan frembringe mer kunnskap om hva bruken innebærer.

Kilde: Babhra G et al : Nanotechnology 5. november, online 2009

Utskriftsvennlig versjon

Oktober 2009

Bruk høyere solfaktor enn du tror? Solfaktor (SPF) 30 gjelder!
Det har lenge vært gitt råd fra den amerikanske hudlegeforeningen (AAD), om at faktor 15 bør være minimum solfaktor, i tillegg bør solfaktoren være vannfast, inneholde bekyttelse mot UVA stråler, og smøres ofte, og i tilstrekkelig mengde. Nå har AAD endelig tatt innover seg det faktum at den mengde som folk bruker når de smører seg er så liten- at den reelle faktor når man smører med faktor 15 sjelden er mer enn 5-7- noe som er altfor lavt til å gi beskyttelse mot farlige UV stråler. Konklusjon: Smør minimum faktor 30, og med rikelig mengde oppnår du en beskyttelse på ca 10 – som i de fleste situasjoner er nok. Er solen sterk nok er det nødvendig å beskytte seg også med klær, og ikke minst, oppholde seg mer i skyggen.

Kilde: AAD, Advisory Board, Dermatology World Sept 2009.

Utskriftsvennlig versjon

September 2009

Håndeksem og bakterier - hyppigere en vi har trodd?
En dansk forskergruppe har nylig undersøkt pasienter med håndeksem og sammenliknet disse med an annen gruppe uten håndeksem. Studien viste at 48% av pasienten med håndeksem hadde bakterier av typen gule stafylokokker i huden på hender mot bare 8% av de uten eksem.

Mange av de som hadde gule stafylokokker i eksemet hadde de samme bakteriene i nesen. Denne studien sier ikke at pasientene har eksem fordi de har bakterier i huden, men bakterieantallet er større hos de med uttalt eksem, så det kan være en forverrende faktor vi bør ta hensyn til.Vi vet fra før at det er hyppig med infeksjon i eksemer, mens det må nye studier til som kan viser hvor mye det hjelper å behandle med antibiotika som supplement til annen behandling. Ved væskende eksem kan det være lurt å behandle noen dager med en bakteriedrepende krem i tillegg til annen behandling -det vet vi fra før.

Kilde: Haslund, Pia: Br J of Dermatology 2009;161: 772-777

Utskriftsvennlig versjon

August 2009

Lite matvareallergi ved atopisk eksem
Barnelege Bente Kvenshagen, Sykehuset i Østfold, har nylig tatt den medisinske dr.grad. Hun har i samarbeide med bl.a med overlege Ragnhild Halvorsen ved Rikshospitalet undersøkt mer enn 500 barn som ble fulgt opp i forhold til eksem og matvareallergi i to år. Etter to år hadde 18.6 % av barna atopisk eksem, og bare 15.8 % av disse hadde matvareallergi.

Disse funnene er viktige fordi de støtter mange spesialisters erfaring med at det er et mindretall av barna med eksem som er matvareallergiske, og at det ofte legges for stor fokus på mat og kompliserte eller direkte feilaktige dietter hos barn med eksem. Det er likevel viktig at man undersøker barna med hensyn til allergi, da de 15 % også er en gruppe man må ta seg spesielt av. I denne gruppen vil det ofte være barn som har store hudplager, og eventuelt astma i tillegg som også må behandles. Studien støtter den oppfatning at allergi kan være en del av problemet, men at det hos de aller fleste er hudplagene og ikke allergi som skal være mest i fokus.

Kilde: Dagens Medisin 20 august 2009

Utskriftsvennlig versjon

Juli 2009

Bakterier på huden – nødvendig for god helse
Vi er godt kjent med at bakterier kan invadere kroppen via huden, og av og til skape problemer som sårinfeksjoner eller forverrer eksemer, eller i noen sjeldnere tifeller, føre til infeksjoner som går dypere i huden (erysipelas - ”rosen”), og en sjelden gang føre til riktig alvorlige infeksjoner som truer livet (nekrotiserende fasceitt – ”kjøttetende bakterier”).

Men - det er nå økende fokus på at bakteriene som er på huden også gir oss helse: Hos et vanlig menneske finnes mer enn 1000 ulike bakterier i huden, på ulike steder finnes ulike bakterier dette kan til dels forklare hvorfor vi har ulike hudsykdommer på forskjellige steder. I armhulene for eksempel, er det godt og varmt, der trives andre bakterier enn på underarmene hvor det er tørt, og litt ørkenaktig for bakteriene. Det er bl.a. vist at laboratoriemus – som vokser opp i omgivelser uten bakterier ikke trives, får små hjerter, og er ikke stand til å fordøye maten skikkelig.

Det ser ut som at ”slemme” bakterier, for eksempel den fryktede MRSA (meticillin resistente gule stafylokokker), kan være tilstede hos helt friske individer, men holdes i sjakk av andre bakterier, og derfor kun blir farlig om disse bakteriene forsvinner. Forskning med genetisk metoder supplerer nå mikrobiologisk forskning, det avdekkes stadig mer intrikat samspill og sammenhenger vi ikke har kjent til før.

Kilde: Dermatology Daily, AAD mai 2009.

Utskriftsvennlig versjon

Mai 2009

Håndeksem – en oversett tilstand som endelig blir forsket på!
Å ha kronisk eksem på hendene med sår og sprekker og hud som ikke tåler de minste belastinger er en stor belasting og gir redusert livskvalitet for dem det gjelder. Ca 10 % av befolkningen har håndeksem til enhver tid. Både å finne ut hvilke faktorer som forverrer tilstanden, og å finne gode strategier for behandles sykdommen er vanskelig for både pasient og hudlege. Nå har internasjonale eksperter på eksem tatt fatt i dette, og publisert et forslag til klassifisering av tilstanden – og det en god start for å kunne gi bedre behandling.

416 pasienter fra 10 sentre i Europa ble klassifisert i 7 ulike grupper av eksem, og man fant karakteristika som kan være til nytte når man skal følge pasienter som får behandling over tid. De fleste pasientene hadde hatt eksem svært lenge, faktisk i snitt 39 år! Mer enn 65% hadde eksem hele tiden, dvs de hadde ikke perioder uten eksem. Hos ca. 60% kunne man påvise allergisk kontaktallergi (noe vi tester for hos våre pasienter), og hos ca. 50% av disse var det en allergi som betydde noe – man fant en faktor som det betydde noe å fjerne.

Dessverre er det langt frem når det gjelder å finne effektiv kurerende behandling. Behandlingen er fremdeles bygget på å forebygge irriterende substanser og kontakt med allergifremkallende objekter, samt de kjente gamle våpen: salver, kremer og stor tålmodighet.

Kilde: Diepgen TL og medarbeidere, British Journal of Dermatology, Online 24. april 2009

Utskriftsvennlig versjon

April 2009

Proaktiv behandling av atopisk eksem med Protopic (tacrolimus)
Atopisk eksem (atopisk dermatitt, AD) er en meget vanlig hudsykdom hos barn, og slett ikke sjelden hos voksne, ofte da med et kronisk og uforutsigbart forløp. Sykdommen arter seg som kløende utslett på karakteristiske steder, der kløe og væsking fra huden dominerer sammen med tørr hud. Sykdommen kan ebbe ut hos mange barn, men det likevel mer enn 2% av den voksne befolkning som sliter med tilstanden. Sykdommen er kronisk ved at den kan vare i mnd og år, til tross for at mange blir bra over tid. Behandlingen består hovedsakelig av fuktightskremer, kortison kremer og, siste 6-7 år, de immun-modifiserende midlene Protopic (tacrolimus) og Elidel (pimecrolimus).

To nye europeiske multisenterstudier viser hvordan Protopic 0.1%, brukt proaktivt, dvs. etter at man har fått kontroll med utslettet ved 2 ganger daglig behandling, kan fortsette å få kontroll ved å smøre bare to ganger pr uke (1/7 del). Dette gir en betydelig bedre kontroll med sykdommen, mindre utbrudd, uten at man bruker mer av disse midlene. Studiene viser at hos 116 voksne med AD så kunne den proaktive behandling forsinke tiden til utbrudd til 142 dager mot bare 15 dager før nytt utbrudd i gruppen på 108 som fikk tradisjonell behandling med smøring kun ved utbrudd.

Ved AD hos barn fikk man liknende resultater – mye færre utbrudd når Protopic 0.03% ble brukt to ganger pr. uke etter utbrudd, enn om behandlet kun ved utbrudd. Det gjenstår å se om forskning kan vise at den totale sykdomsaktivitet over tid kan reduseres ved å behandle på denne på denne måte, men uansett vil proaktiv behandling kunne gi mange med eksem en ny og bedre måte å holde sykdommen i sjakk på.
Kilde: Thaci et al British Journal of Dermatology 2008: 159:1348-1356.
Wollenberg et al Allergy 2008: 63:742-750

Utskriftsvennlig versjon

Mars 2009

Slutt på å sy sammen kirurgiske sår med nål og tråd?
I dagliglivet er det fremdels nål og tråd som gjelder for å sy huden sammen ved mindre inngrep som å fjerne hudkreft eller føflekker. Dog kan man av og til bruke ”lim”, limbånd (strips), knytte sammen sår i hodebunn med hårene, eller sågar bruke stiftemaskin, men det er kun brukbart i spesielle tilfeller.

Nå har forskere ved MIT i USA funnet opp en ny metode der man ved hjelp av et nytt ”lim”, kalt Rose Bangal Dye. Ved å belyse dette med en spesiell lyskilde kan man få et ”sveisende ” produkt som binder sammen kroppens eget bindevev, kollagenet, til å lage meget pene og stabile arr, dette kalles nano-sting. Metoden er testet ut på 19 pasienter, og sammenliknet med vanlig nål og tråd. Forsøket var vellykket, men må testes ut i større målestokk for å se om dette kan erstatte dagens metoder i praksis. Kanskje i high-tech USA, men neppe i Afrika..

Kilde: MIT Technology Review, sakset fra Dermatology Daily (AAD) 11. februar 2009.

Utskriftsvennlig versjon

Februar 2009

Aldara ® krem hjelper mot solskadet hud (solare keratoser)
Solare keratoser er flekkvise celleskader i huden som oftest arter seg som litt ruglete tørr, lett flassende hudområder. De er mest i ansiktet, og på kroppen der vi har fått sol i mange tiår. Disse flekkene er i seg selv ikke farlige, men de oppfattes som skjemmende, og et mindretall av dem kan utviklet seg til hudkreft, og bør derfor behandles. Fordi mange mennesker er plaget, og ofte har mange flekker, kan det være en utfordring å behandle disse effektivt. Vanlig behandlig er å forta en lett forfrysning av området, som gir en reparasjon.

Aldara ® krem inneholder et spennende stoff som stimulerer kroppens eget forsvar mot ulike celleskadetrusler, og blir i dag økende brukt både til behandling av solskader og mildere former for hudkreft (basaliom). Behandlingen kan være ganske plagsom, da man skal smøre seg daglig over tid, og det oppstår sår i huden. Nå har amerikanske forskere forsøkt å bruke Aldara ® kun en gang pr uke i 26 uker på solare keratoser, og de fleste pasientene ble bedre av denne behandlingen, uten at de hadde nevneverdige bivirkninger. Det gjenstår å se om den ”snille” behandlingen er effektiv nok, eller om det likevel er bedre å behandle litt mer aggresivt over en kortere tidsrom. Det mest spennende med Aldara ® er kremens evne til å reparere celleskader som ikke er blitt synlig, mao virke forebyggende. Her er det mye spennende forskning å se frem til i årene som kommer.

Kilde: Lebwohl et al. Journal of American Academy of Dermatology, January 2009

Utskriftsvennlig versjon

Januar 2009

Pasienter bruker svært lite av de kremene vi foreskriver
Legemidler i form av kremer, salver og oppløsninger som skal brukes direkte på huden er en viktig del av behandlingen av mange hudsykdommer. Tidligere forskning viser at det ofte brukes for liten mengde legemiddel, for sjeldent, smøringen avsluttes for tidlig, og at legens råd ofte ikke følges. Årsakene kan være mange: noen glemmer, kremen kan være ”grisete”, man har liten tro på behandling eller redd for bivirkninger.

Danske hudleger har nå sett på dette problemet i en ny studie der man regnet ut hvor mye krem hver pasient burde ha brukt i forhold til sykdommens utbredelse, og deretter samlet inne kremtubene, slik at man kunne se hvor mye som ble brukt i realiteten. Studien ble utført blant 17 pasienter – og kun en (1) ! av disse bruke den mengde som var estimert nødvendig. To pasienter hentet aldri ut resepten fra apoteket og i gjennomsnitt brukt pasientene 1/3 av den foreskrevne mengde de skulle.

Konklusjon: Det som sies og det som skjer i virkeligheten er to ting, og vi må ta for gitt at en forskrevet krem ofte brukes på en annen måte en vi tror. Studien er for liten til at man kan være altfor bombastisk i konklusjon, men jeg tror vi oftere kan spørre: Hvor mye av kremen er egentlig brukt?

Kilde: Storm et al. Journal of American Academy of Dermatology, Desember 2008

Utskriftsvennlig versjon