Månedens forskningsnytt

Huden tar vi lett for gitt så lenge den fungerer som den skal - og vi skal prise oss lykkelige for at den stort sett klarer seg selv. Denne ca. 1 millimeter tynne strukturen som omgir oss er ufattelig kompleks. Det er mange forskere som for forøker å avdekke dens hemmeligheter.

Hvordan oppstår hudsykdommer, hvilke behandlinger er effektive for å reetablere hudens funksjon, og hva er nytt som kan ha betydning for deg som har problemer med huden?

Hver måned legger vi ut små referater fra forskning publisert i anerkjente tidskrifter som kan være av interesse.

De siste forskningsnyhetene:

Desember 2010

Botox I – ikke bare fryd og gammen?
Å injisere nervegiften Botox i huden kal få rynkene til å forsvinne fordi det lammes muskler som medvirker til rynkene. Dette kan gjøres for eksempel mellom øynene for å forhindre det som kalles ”sinnarynkene”. Nå påpeker en amerikansk forsker, hudlegen David Becker, at dette paradoksalt kan føre til at andre muskler strammes, slik at det oppstår rynker på steder det ikke har vært rynker før! Mao - kanskje vinningen går opp i spinningen?

Kilde: Becker D, Journal of Cosmetic Dermatology 2010

Botox II–ikke bare fryd og gammen?
Mister vi evnen til å utrykke sinne når Borox tar bort det synlige uttykket for det? En amerikansk studie tyder på at Botoxbrukere kan få redusert evnen til å uttrykke (sinte) følelser. Det ser ut som vårt uttrykk i ansiktet ikke bare viser våre følelser, men også er med på å utvikle følelsene i hjernen. Forskere i New York har publisert funn som kan tyde på dette. Når hjernen får mindre feedback fra huden, responderer den svakere i å uttrykke disse følelsene.
Dette høres kanskje fristende ut – gi din kone Botox, så blir hun snillere?

Kilde: Bernard et al. Emotions, June 2010

Botox III –ikke bare fryd og gammen?
Botox behøver ikke være Botox. Det er mye Botox som selges via internett, ofte laget i Kina. En studie viser at disse produktene ikke har korrekt konsentrasjon av Botox, den kan være både for høy eller for lav, og den kan være laget på måter som innebærer risiko for infeksjoner i hjernen. Det er allerede rapportert bivirkninger av slike ”look-alike”.

Kilde: Håkan Mobacke refererer fra JAAD 2009, 149-50.

Utskriftsvennlig versjon

November 2010

Det er trygt å behandle seg med kortisonkremer selv om man er gravid.
Det er generellt klokt å unngå legemidler i svangerkapet, særlig i første 3mnd. Men det kan være viktig og nødvendig å forsette å behandle seg, når dette er påkrevet. Mange er overdrevent redde for kortisonholdige produkter av alle kategorier, og unngår derfor å behandle plagsomme hudsykdommer av redsel for at dette kan skade barnet.

Amerikanske forskere har nå gjennomgått vitenskaplige data på dette, og foretatt en såkalt meta-analyse av disse data. De bekrefter at det ikke er grunn til å tro at de som har behandlet seg med kortisonkremer under svangerskapet føder barn med misdannelser oftere enn andre. Det er kun et forbehold, og det er store mengder av såkalte superpotente kortisonkremer, de gir ikke misdannelser, - men kan i enkelte tilfeller føre til redusert fødselsvekt hos den nyfødte. Derfor bør man være oppmerksom på hvor mye man smører seg med en slikt salve eller krem. I Norge er det kun Dermovat ® som er i den kategorien.

Kilde: Ching-Chi et al J American Academy of Dermatology 2010

Utskriftsvennlig versjon

Oktober 2010

Kan Biola® Fra Tine som kosttilskudd til gravid mor forhindre atopisk eksem hos barnet?
Allerede for 10 år siden ble det publisert studier som tydet på at å gi mor såkalt probiotika i kosten under svangerskap og amming kan redusere risiko for at barnet får eksem, men andre studier kunne ikke bekrefte dette. Nå har norske forskere i Trondheim publisert en god studie som viser at Biola gitt under siste mnd. av svangerskap samt i 3 mnd etter fødsel til mor, ser ut til å redusere risikoen for eksem hos barnet ved 2 års alder. Det er mødrene som skal drikke Biola, ikke barna, de skal ammes etter vanlige anbefalinger. Til sammen 378 mødre fullførte undersøkelsen, halvparten fikk Biola og halvparten narremedisin (placebo).

Resultatene viste ca 50% redusert risiko for eksem, mens det ikke var signifikant reduksjon i forekomst av astma, eller av påvist allergi ved prikktest eller blodprøve. Effekten var størst der hvor det var lite allergi i familien fra før. Funnene er meget spennende, både fordi det åpner for å påvirke forekomst av eksem allerede før ! barnet er født, og fordi Biola er et uskyldig produkt mht til bivirkninger. Det er mye forskning som gjenstår, funnene bør kunne gjentaes i andre grupper før man kan gi generelle råd om dette. Men det skader neppe å prøve. 2-5 dl pr dag.

Kilde: CK Dotterud Br J Dermatology 63, 616-623

Utskriftsvennlig versjon

September 2010

Fuktighestkremer forhindrer tilbakefall av atopisk dermatitt.
Ikke bare kan man spare inn kortisonbruk ved å bruke enkelte fuktighetskremer, men de kan hindre at det blir tilbakefall.
Atopisk dermatitt er en plagsom sykdom der flere tiltak må iverkesettes. Ofte er det nødvendig å bruke kortisonkremer, eller kalcinevrinhemmere (Elidel® / Protopic® ), og de aller fleste har nytte av å bruke fuktighskremer i tillegg. Etter at det er vist at mange med eksem har en genetisk ”feil” i oppbygningen av huden som er med på å gjøre den tørr og sårbar for eksem, er det blitt enda mer fokus på dette: Kanskje man kan hindre effekten ved å re-etablere en fuktighet i huden som er mer som normalhud?

I en skandinavisk studie behandlet man først eksem med kortisonkremen Betnovat ® i 3 uker. De som da ble bra skulle enten forsette å bruke fuktighetskremen Canoderm ® 2 ganger daglig, eller ingenting. Det var 22 pasienter i hver gruppe. 1/3 av de som brukte Canoderm fikk tilbakefall, mens 2/3 fikk det når de ikke brukte noe. For de som bruke Canoderm tok det medant i snitt 180 dager til de fikk tilbakefall, de andre kun 30 dager før eksem var tilbake. Dette viser at enkelte fuktighetskremer kan direkte forhindre eksem, og i noen tilfeller erstatte legemidler med uønskede bivirkninger. Dette gjelder ikke alle fuktighetskremer, da noe ser ut til å kunne forverre situasjonen. Canoderm er registrert som legemiddel mot tørr hud , men er reseptfritt på norske apotek. De viktigst innholdsstoffene er karbamid og rapsolje.

Kilde: Wiren, K et al J Eur Acad Dermatol 2009, 23.

Utskriftsvennlig versjon

August 2010

Behandling av barn med biologisk legemiddel Enbrel ®
Viktig at biologisk legemiddel kan brukes hos barn.
Psoriasis er en sykdom som oftest rammer voksne, men også barn kan få denne sykdommen. Oftest er utslettet lite uttalt, men hos noen kan sykdommen utvikle seg svært negativt og gå utover livskvaliteten. Særlig de som får utslett på hender og føtter kan være svært plaget, og dette går ut over både skole og fritidsaktiviteter. Det er ikke alle legemidler mot psoriasis som egner seg for barn, og man venter ofte i det lengste med å gi behandling, tabletter eller sprøvter. Legemiddelet Metotreksat er oftest brukt når det er nødvendig, men ikke alle responderer på dette. I en amerikansk studie har de fulgt barn som har fått det biologisk legemiddelet Enbrel ®. Dette blir også brukt hos barn med leddgikt, og man har derfor erfaring fra flere pasienter over flere år. I studien var det 211 pasienter i alder fra 4 til 17 år. Effekten etter 12 uker viste at 57% av alle fikk en reduksjon i sin PASI score 75, som betyr en reduksjon i psoriasis på ca 75%. 27% fikk PASI 90, dvs 90% effekt. Etter 6 mnd steg effekten PASI 75 til ca 2/3 av pasientene. Tre pasienter fikk infeksjon som medførte de avsluttet behandlingen, men det skjedde ikke noe mer alvorlig med dem. Mange hadde i perioden mildere infeksjoner, ikke uvanlig i denne aldersgruppe. Til tross for økende erfaring med biologisk legemiddel, og den utrolig gode effekt de kan ha, må man hos barn nøye følge utviklingen, da legemidlene virker på kroppens basale immunforsvar. Enbrel ® er foreløpig eneste godkjente legemiddel av denne type i Norge, som kan gies til barn ned til 8 års alder.

Kilde: Paller et al New England Journal of Medicine Januar 2008

Utskriftsvennlig versjon

Juli 2010

Rosacea – mystisk tilstand hvor forskning viser vei ut av tåken
Rosacea er en tilstand der det oppstår kviseliknende utslett og rødne i ansiktet, gjerne hos folk som har levd i 25-40 år. Vi vet ikke sikkert hva det kommer av og det er en lag rekke ulike faktorer som ser ut til å forverre tilstanden. Det ser ut som alt som får huden til blir rød – ”flushe” kan være negativt. Nå har en amerikansk forskergruppe kommet med en hypotese om at dette kan skyldes et felles mekanisme der kroppens medfødte immunsystem aktiveres på en unormal måte hos pasienter med rosacea. Dette ble publisert i 2007, mens det nå foreligger nye studier på mus som er manipulert med denne immunendringen, og man fikk da mus med sykdom som likner rosacea. Rosacea behandles i dag ofte med Tetracykliner, og de har ikke bare bakteriedrepende effekt, men også effekt på noe som heter proteaser- som er en mulig forklaring på hvorfor de har effekt, ofte i små, ikke-antibiotiske doser. Det er håp om at disse funnene kan være basis for helt nye medisiner som kan virke bedre og mer mårettet mot rosacea enn dagens produkter.

Kilde: MedscapeDermatology 23. april 2010, intervju med Prof. Richard Gallo

Utskriftsvennlig versjon

Juni 2010

Tanoreksi – sykelig avhengighet av å sole seg (i solarium).
Til tross for at det er dokumentert over alle støvleskaft at overforbruk av solarium og soling gir økt risiko for dødelig føflekk kreft, vanlig hudkreft, rynker og pigmentflekker så er det fremdeles veldig vanlig, og sosialt akseptert, å gå i solarium. Mye tyder på at kampanjer og lovregler som forøker å endre dette ikke når frem til dem det gjelder og problemet er økende. Mye tyder på at det ikke bare er ønsket om å bli brun som er viktig, men at solingen gir en type opplevd velvær som også bidrar til å forsterke bruken, og å gjøre det vanskelig å slutte. Dette begynner å likende de problemene andre kan ha med røking, pengespill på nettet og spiseforstyrrelser.

Mye tyder på at soling utløser ”velvær hormoner” i hjernen, såkalte endorfiner, som er med på å gi denne avhengigheten. Amerikanske forskere har undersøkt 421 college studenter med en spørreskjema undersøkelse, og finner at mer en 30% av solariumsbrukerne kan ha en form for avhengighetssykdom- tanoreksi. Ved å diagnostisere dette som sykdom ser man for seg at man lettere kan bruke vitenskapelige kvalitetssikrete metoder for å hjelpe disse ut av sin avhengighet. Det gjenstår å se om hva som kommer ut av dette, en god start hadde vært å forby solarier for ungdom under 18 år, slik man gjør i mange andre land.

Kilde: Mosher et al Archives of Dermatology, April 2010.

Utskriftsvennlig versjon

Mai 2010

Vitiligo- flekkvis pigmenttap – kan beskytte mot utvikling av føflekk kreft.
Ikke så galt at ikke det er godt for noe å være syk.
Vitiligo, eller flekkvis pigmenttap, er en tilstanden det oppstår lyse flekker i huden pga tap av pigmentceller i huden. Dette kan være ganske uttalt og mange lider under sykdommen, som oppleves særlig ille for personer med mørk hud der kontrasten til den normale huden blir stor. Ca. en halv prosent av befolkningen har dette. Det finnes få gode behandlinger, noen har glede av lysbehandling eller kremer, men hos mange kan behandlingen være mer krevende enn gleden over resultatet.

Dette er ingen farlig sykdom, selv om noen utvikler såkalte autoimmune sykdommer, særlige lidelser i skjoldbrukskjertel, og de kan behandles. Nå har en internasjonal forskergruppe funnet ut at det faktisk også kan foreligge en fordel med denne sykdommen: Det er funnet et gen som både gir risiko for vitiligo, men som samtidig beskytter mot å få føflekk kreft. Risiko for å få vitiligo er hos så mange som 70% av oss, mens det ser ut som samme gruppe er noe beskyttet mot å utvikle malingt melanom. Dessverre er ikke risikoen lik null for å få malingt melanom. Dette betyr ikke at de med vitiligo ikke bør beskyttet huden mot for mye sol, da de kan bli brent, og dette er fremdeles ikke sunt. Undersøkelse bygger på en undersøkelse av mer enn 4000 personer, og er et spennende funn som viser hvordan genene ofte er en basisfaktor for utviking av sykdom – og et skritt på veien for å forstå hele mekanismen i sykdomsutviklingen.

Kilde: Jin et al. New England Journal of Medicine 21 April 2010

Utskriftsvennlig versjon

April 2010

Malignt melanom – den svarte hudkreften er viktig å oppdage
Føflekk kreft (malingt melanom) er av de få hudsykdommene som kan være livstruende. Ca 1200 personer får diagnose hvert år i Norge, og ca 100 dør hvert år som følge av sykdommen pga spredning av kreftceller til andre organer. Det paradoksale er at å få føflekker er helt normalt, helt til vi blir ca 40-45 år, og kunsten er å oppdage den ene føflekken som ikke er en føflekk , men føflekkkreft, De oppstår kanskje ber EN gang pr ca. 50.000 normale føflekker. Å diagnosterer føflekk kreft en stor utfordring for oss hudleger, og vi forøker også å finne gode måter å lære opp befolkningen til å oppdage føflekkkreft så tidlig som mulig.

Det gjelder å oppdage den ”stygge andungen” . Til det bruk er det laget en huskeregel på engelsk: ABCD (E) – reglen, som kal være en huskeliste når man ser på føflekker. Er de Asymetriske, har de ujevn kan (Border), har de flere farger (Color), og har de diameter mer en 6 med mer (Diameter), og i de senere år er det tilkommet en viktig bokstav E ( Evolve) – at de er i endring .

Nylig har en studie utført av Goldsmith tatt for seg de tilfellene der svulsten er mindre enn 6 med mer i diameter, og han fant da ut at svært viktig kriterium for å oppdage at det kan være noe galt er fargen - er den svarte fargen. Han forslår derfor at man skal skifte ut D for diameter, med D for (Dark) - svart. Dette blir nå diskutert i fagmiljøene.

Konklusjon: Vis frem til legen din føflekker som vokser og blir svarte. Legen vil ofte kunne avkrefte mistanken om føflekk kreft, og om man er i tvil bør den fjernes og sendes til undersøkelse. Dog – føflekker er normalt, og de aller, aller fleste skal få lov å være der de er.

Kilde: Goldsmith SM and Salomon AR JEADV 2007

Utskriftsvennlig versjon

Mars 2010

Av en enkelt celle: en stamcelle, - kan man konstruere en helt ny hud?
Man har i mer enn 10 år kunnet konstruere ulike typer ”neste ekte” hud basert på ulike celletyper som ”vokser” opp i laboratoriet, men dette har vært litt som imitert lær- ”nesten ekte lær” - er ikke lær, selv om man kan tror det på litt avstand..

Nå har franske forskere gjort et stort gjennombrudd i forskningen ved at man har klart å bygge opp en kunstig hud som er svært nær den huden mennesket har - og bare fra en ur-celle! Fra det som kalles embryonale stamceller dyrker man opp mange celler som i førte omgang er som de dypeste cellene i overhuden (epidermale basalcelle). Deretter får man disse til å utikle seg videre til den lagdelte overhuden vi har i virkeligheten, og tester ut ulike egenskaper og proteiner i disse cellene. De viser seg å ha karakteristika som de cellene vi har i huden. Dette gir stort håp om lettere å kunne dyrke kunstig hud, som kan brukes til brannskader, og sår, og til spesielle hudsykdommer der slik kunstig hud har vært lenge etterlengtet. Før slik hud skal bli brukt i hverdagen må det ytterligere forsking til med dette er et bra syvmilsteg på veien.

Kilde: Guenou H et al. The Lancet, 21 November 2009

Utskriftsvennlig versjon

Februar 2010

Hvor mye - eller lite - skal vi sole oss for å få nok D vitamin?
Det foreligger vitenskapelig data som viser at vitamin D kan bety mye for vår helse, selv om det fremdels er uklart hvor mye vi bør ha i kroppen i forhold til de positive effekter vi er ute etter : mindre kreft, bedre skjelett helse og mindre hjerte-karsykdommer. Vitamin D mangel kan vi korrigere ved å sole oss, da solen induserer vitamin D i kroppen, eller vi kan enkelt ta vitamin D som et kosttilskudd, eller tilsatt matvarer. Å sole seg for å få huden til å lage vitamin D er det mest kontroversielle, og de fleste lands myndigheter strever med å folk til å sole seg mindre for å unngå hudkreft, som beviselig er knyttet til ”oversoling” og ”solariumsoverdose”, som mange moderne mennesker bedriver. Særlig vi blekansikter som flykter til syden for solens velvære får mye hudkreft av ulike typer.

Engelske forskere har nylig vist at det er svært lite sol som skal til for å danne en ganske god mengde D vitamin : 120 engelskmenn ble utsatt for en soldose som tilsvarer 13 minutter soling, 3 ganger pr uke i 6 uker, iført shorts og T skjorte, mao ca 35% av kroppsoverflaten ble utsatt for sol. Det var nok for å få hevet nivået av D vitamin i kroppen til et nivå som man regner som tilstrekkelig etter optimalt.

Moa: Å gå i sommer tøy fra bilen ,ned til stranden, sett opp parasollen- og du har fått den solen du trenger! Soling ut over dette er neppe sunt, og ikke glem, en D vitamin tablett som et alternativ til risikosoling. Tabletten gir ingen fare for rynker, flekker og hudkreft. Siste ord er ikke sagt i denne debatten, men hvorfor risikere hudkreft, når en enkel og billig tablett gjør bedre nytte?

Kilde: Rhodes LE, et al. J Invest Dermatol ,januar 14, online 2010

Utskriftsvennlig versjon

Januar 2010

Nye midler mot psoriasis blir stadig bedre
Behandling av alvorlige former for psoriasis har siste 10 årene blitt betydelige forbedret ved introduksjon av de såkalte biologisk legemidler. Dette er behandlig forbeholdt de med store plager, og det er legemidler som gis som injeksjoner, ikke ulik slik man behandler diabetes. Dog for psoriasis skal det kun settes sprøyter noen ganger i uken ,eller sjeldnere. Midlene har god effekt, og lite opplevde bivirkninger, men er svært dyre, og noe mer usikker bivirkningsprofil ved langstidsbruk, noe som jo oftest er aktuelt. For psoriasis brukes Enbrel®, Humira® og Remicade® ( kun på sykehus).

Nå er det kommet et fjerde middel, som heter Stelara® ( ustekinumab), som viser seg å ha svært god effekt for mange, og det kan etter hvert gis så sjeldent som hver 8 uke! En studie publisert denne uken viser bedre effekt enn Enbrel ®, og kan være aktuell for dem som ikke responderer så godt på Enbrel eller andre midler av samme type. Ettersom kostnaden for alle disse midlere er vært store, ca 130.000 kr pr år pr pasient ,er det kun de sykeste som er aktuelle for slik behandling, og strenge kriterier for sykdomsaktivitet må oppfylles. Men – nye midler er gode nyheter, det forskes aktivt, og kunnskapen gjør at stadig flere hjelpes på en god og trygg måte. Les mer under pasientinformasjon: Biologiske legemidler.

Kilde: New England Journal of Medicine January 12, 2010. Griffiths, CEM et al.

Utskriftsvennlig versjon