Månedens forskningsnytt

Huden tar vi lett for gitt så lenge den fungerer som den skal - og vi skal prise oss lykkelige for at den stort sett klarer seg selv. Denne ca. 1 millimeter tynne strukturen som omgir oss er ufattelig kompleks. Det er mange forskere som for forøker å avdekke dens hemmeligheter.

Hvordan oppstår hudsykdommer, hvilke behandlinger er effektive for å reetablere hudens funksjon, og hva er nytt som kan ha betydning for deg som har problemer med huden?

Hver måned legger vi ut små referater fra forskning publisert i anerkjente tidskrifter som kan være av interesse.

De siste forskningsnyhetene:

Desember 2012

Atopisk eksem – nye europeiske retningslinjer for behandling - hva virker ikke?
De nye europeiske retningslinjene for behandling av atopisk eksem gir gode råd om hvilke interne legemidler som kan brukes, bl.a Imurel, som er omtalt i forskningsnytt April 2012.

Like interessant kan vurderingen være av de behandlinger som ikke anbefales pga mangel på dokumentasjon på at de faktisk virker, såkalt komplimentær eller alternativ behandling: Dette gjelder fiskeoljer, urtemedisin, kinesisk urtemedisin, akupunktur, bioresonans, massasje/aroma terapi, saltbad, og alle undersøkte vitaminer inklusive vitamin D. Det poengteres at disse vurderinger er gjort ved å vurdere et stort antall studier, med til dels sprikende funn, men der konklusjonen etter en systematiske gjennomgang av disse studier ikke er funnet nok bevis til at man anbefaler å bruke disse behandlinger ved atopisk dermatitt.

Kilde: Ring. J et al JEADV, 26, 1176-93

Utskriftsvennlig versjon

November 2012

Atopisk eksem – nye europeiske retningslinjer for behandling- bedre dokumentasjon på hva som virker og er trygt
Atopisk dermatitt (barneeksem) – er ikke bare en stor plage for dem det gjelder, men et stort folkehelseproblem, pga omfanget (20% av alle barn, og 2 % av alle voksen). Det er nylig kommet oppdatere anbefalinger om hvordan man trygt kan behandle eksemet, og det er nyttig, særlig fordi sykdommen ikke lar seg helbrede, men likevel kan behandles med svært godt resultat for mange, og dessuten – oftest brenner ut av seg selv. Som før påpekes kortisonkrem brukt på korrekt måte som god behandling, nytt er at det angis mengder som er trygge ( ikke nesten farlige..)

Små barn kan godt behandles selv med sterkere kortisonkremer 15 gram pr mnd, barn 30 gram pr mnd, voksne 60-100 g / mnd. Dette er veiledende - ikke absolutte tall. En gang pr dg er vanligvis nok, fuktkremer i tillegg.

Videre anbefales produktene Elidel krem og Protopic salve, som ikke er kortison – særlig til ansikt ,og for langtidsbruk der det er nødvendig. De konkluderer også med at det ikke er påvist noen økt risiko for kreft ved bruk av disse midler.

Kilde: Ring, J et al : JEADV 2012, 26, 1045-60

Utskriftsvennlig versjon

Oktober 2012

Malingt melanom – endelig er det medisiner som har noe effekt hvis spredning
Føflekk kreft er ikke så vanlig, ca 1300 personer får dette i Norge pr år. De aller fleste av disse helbredes når det maligne melanomet ( føflekk kreften) fjernes kirurgisk, men ca 20% kan få spredning til lymfeknuter, eller i verste fall; inn i kroppen til organer som lunge, skjelett og hjerne. Hvis dette skjer , er krefttypen svært vanskelig å behandle, også med cellegift, kirurgi eller røntgen stråler. De siste årene har det skjedd en revolusjon ved behandling av slik ”avansert” malignt melanom, der særlig to legemidler har vært i stor fokus, også i media, da man i Norge foreløpig ikke har tatt midlene i bruk.

De ene middelet, ipilumimab (Yervoy) er et middel som påvirker immunforsvaret, og det er vist at kanskje 30% av utvalget grupper av pasienter kan ha nytte av dette, og noe få, ca 15% ser ut til å kunne leve betydelig lenger. Det andre legemiddelet heter vemurafenib ( Zelboraf), og er et middel som virker med direkte mot kreftsvulsten, men som i hovedsak gir forbigående bedring, og få som lever reelt lengre med sykdommen.

Disse to midlene har gitt stort motivasjon for å fortsette å utvikle nye midler, og økt forståelse for mekanismene i denne uhyggelig kreftformen. Det bør kun være et tidspørsmål før norske myndigheter i større grad hører på fagfolkene og sørger for at norske pasienter også kan bli behandlet med disse svært kostbare medisinene.

Kilde: Chapman et al. New England Journal of Medicine 2011; Juni 5, 1-9.

Utskriftsvennlig versjon

September 2012

Psoriasis i neglene – behandling med Tacrolimus (Protopic) salve kan hjelpe
Psoriasis er en hudsykdom som hos noen også ramme neglene både på føtter og fingre. Det oppstår små groper i neglene, av og til blir de mer ødelagte, og det kan være plagsomt både kosmetisk, og hos noen vil neglens funksjon også påvirkes. Ofte er ikke endringen så uttalte at man ønsker å få behandling med tabletter, som kan ha effekt, men også bivirkninger. Til nå har man brukt både kortisonkremer og D-vitaminsalver med ofte svak effekt , det smøres på huden langs neglkantene, men dette er vanskelig å få til.

Nå viser italiensk studie at behandling med Protopic salve i 12 uker kan hjelpe noen. De har undersøkt 21 pasienter som bruke Protopic på neglene på en hånd, og ikke behandlet den andre med tilsvarende neglendringer. Da ble mange bedre, og kun en fikk bivirkning med en neglrotsbetennelse. Undersøkelsen omfattet ganske få pasienter, men det viser at Protopic kan forsøkes, uten stor fare for bivirkinger.

Kilde: De Simone C et al. Journal Eur Acad Dermatol Verereol 2012, Juli. Epub ahead of print

Utskriftsvennlig versjon

August 2012

Behandling av vorter er lite effektivt, men frysebehandling hjelper noen
Vanlige vorter på hender å føtter er vanlig både hos barn og voksne. De oppleves som plagsomme og forsvinner ofte av seg selv uten behandling. Men de kan være plagsomme, og behandlingen kan være langvarig, smertefull og ressurskrevende. Nå har engelske forskere gått igjennom det som finnes av vitenskap på feltet, foretatt en såkalt meta-analyse, dvs de har sett på hva andre har publisert. Konklusjonene er nedslående, det er kun behandling med salicylsyre og eller frysebehandling hos hudlege som hjelper, og kan må fryse kraftig for å få bedre effekt. Likevel vil knapt 50% bli bra . Slik frysing lar seg ikke gjennomføre hos barn, og selv voksne bør vurdere hvor tid og penger de skal bruke på legebehandling av vorter.

Kilde: Kwok CS et al. Br J Dermatol 2011: 165

Utskriftsvennlig versjon

Juli 2012

Legemiddel mot hudkreft (typen T-cell –lyfom) hjelper mot Alzheimers sykdom?
Det finnes en sjelden hudsykdom, kutant T-celle lymfom, der legemiddelet Bexaroten har vært tatt i bruk i ca 10 år allerede. Dette er et A-vitamin-liknende stoff, et rexinoid, som kan ha effekt mot denne alvorlige sykdommen, og legemiddelet har en rekke bivirkninger, som er godt kjent. Nylig , i vinter ble det publisert en sensasjonell studie som viste at Bexaroten på dramatisk måte redusert de endringene man finner i hjerne hos pasienter med Alzheimers sykdom ( demens). Riktignok var dette hos mus – men det er allerede startet forsøk på mennesker, da Alzheimers sykdom er et så stort helseproblem at alle nyvinninger må undersøkes nærmere.

Kilde: Science 2012, publ online Feb 9, fra Håkan Mobackens ”whats new” mars 22, 2012

Utskriftsvennlig versjon

Juni 2012

Høyere risiko for å få føflekk kreft (malingt melanom) ved å gå i solarium enn å sole seg ute?
Det finnes god dokumentasjon på at bruk av solarier øker risko for ulike krefttyper i huden inkludert den farligste typen, føflekk-kreft. Til tross for dette, er det solen ute som for de fleste er den viktigste og største kilden til det UV-lyset som vi får for mye av når vi soler oss mye. Solarie-lyset består mest av den delen av UV lyset som gjør oss brune (UVA) , og mindre av det som gjør oss brent ( UVB). Nå viser en amerikansk undersøkelse, som tok for seg 1167 tilfeller av føflekkkreft, med en kontrollgruppe, at de faktoren som øket risiko var: antall solforbrenninger ute, bruk av solarium, hyppigheten i bruk av solarium og episoder med forbrenning i solarium.

Denne studien kan ikke nødvendigvis generaliseres til å gjelde alle, men støtter opp under de kloke valg som er gjort for begrense bruk av solarium, særlig for barn og ungdom.

Kilde: www.medscape.com: Minnesota Skin Health Study: Cancer Epidemiol Biomarkers Prev 2010:19;1557-68

Utskriftsvennlig versjon

Mai 2012

Helt nytt legemiddel til behandling av huden av atopisk eksem blir testet
Til tross for at mange har god hjelp av kortisonkremer og de andre legemidlene vi har til å behandle atopisk eksem ( Elidel krem og Protopic salve), er det strekt behov for andre legemidler som er effektive uten uakseptable bivirkninger.

Canadiske forskere er i ferd med å teste ut et helt nytt stoff, et lite molekyl som kalles WBI-1001. Dette stoffet skal redusere eksem i huden ved å redusere de signalsubstansene som får immuncellen til å svømme inn i vevet. WB1-1001 ble testet ut i to konsentrasjoner på til sammen 148 voksne personer med atopisk eksem, og viste at middelet har noe effekt. Det var noen som fikk hårsekkbetennelse og noen som fikk kontaktallergi. Det må større og mer utfyllende undersøkelser til før man kan regne at dette middelet kan bli godkjent, og eventuelt komme på markedet i Norge.

Kilde: Bissonnette R et al Br J Dermatology 2012: 166, 853-860

Utskriftsvennlig versjon

April 2012

Atopisk eksem hos voksnes kan behandles med Methotrexate eller Imurel
Eksempasienten som forsetter å ha eksemplager som voksne er en relativt liten, men meget plaget gruppe, med mye eksem og kløe. Det er ofte ikke tiltrekkelig å behandle med kortisonproduker og lysbehandling, og det har hittil ikke vært gjort gode studier som kan rettlede oss i hvilke legemidler som kan være til nytte hos denne gruppen.

Nå har hollandske forskere med Schram i spinne gjennomført en randomisert studie der 42 pasienter ble fordelt til to gruppen og behandlet med enten Methotrexate eller Imurel i 12 uker, og så fulgt i 12 uker til. Resultatene viste at begge legemidler ført til en reduksjon på ca.40%, og at ingen fikk alvorlige bivirkninger i denne perioden.

Studien bør følges opp for se på effekter og bivirkninger over lengre tid, men er en viktig studie som basis for å behandle de pasientene som virkelig trenger det på en trygg måte.

Kilde: Schram ME et al : J Allergy Clin Immunol 2011;128:353

Utskriftsvennlig versjon

Mars 2012

Nikkelallergi – fremdeles helsefarlig juggel-smykker i salg
Nikkelallegi oppstår etter kontakt med gjenstander som inneholder nikkel, for eksempel smykker, klokker, hårpinner og mynter. Nikkeleksem oppstår når en person blir utsatt for nikkelmengder som er større enn det kroppen tolererer, og de som er allergiske mot nikkel vil kunne utvikle eksem på hendene fordi de utsettes for små mengder nikkel i smykker eller mynter. Det finnes lovgivning, det såkalte Nikkel direktivet som regulerer bruken av nikkel, men det finnes likevel altfor mange produkter som kan gi folk nikkelallergi.

En europeisk forskergruppe har sjekket hvor mye nikkel som frigjøres i øreringer kjøpt i butikker og markeder i London og i Warsawa. Øreringer er viktige fordi det er vist at hull i ørene og bruk av øreringer øker forekomst av nikkelallergi. Det ble undersøkt øreringer fra ulike type butikker i ulike priskategorier, mer enn 200 fordelt på 23 butikker i London, og 20 i Warsawa. Testen forgår ved å gni substansen dimetylglycoxime 1% mot gjenstanden, og da påvise en rødlig farge på en bomullspinne. Slik test kan man kjøpe på apoteket om man vil teste egne smykker! Studien viste at 15 % (London)-18 % (Warsawa) av smykkene inneholdt nikkel med helseskadelig innhold. Det var flest reaksjoner i smykker fra boder og markeder, mindre i smykker kjøpt i større butikker og sentra. Etter at Nikkel direktivet kom for ca. 10 år siden er det færre som utvikler nikkeleksem, men fremdeles blir ca. 7% av alle som får hull i ørene allergiske. Rådet blir å holde seg unna billige smykker for å unngå nikkelallergi.

Kilde: JP Thyssen et al. Journal of the European Academy of Dermatology 2011: 25, 1021-1026

Utskriftsvennlig versjon

Februar 2012

Peanøtt allergi – kan være meget farlig!
Allergi mot peanøtter kan være farlig, og er an av matvare allergiene som oftest gir allergisk sjokk. Allergien kan påvises med en vanlig blodprøve eller prikktest hos spesialist , og mindre en 20% av de med peanøttallergi vokser denne av seg. De vanligtes allergiene hos barn ( melk, egg, hvete, soya og trenøtter(valnøtt,hasselnøtt, mandler) gir mye sjeldnere alvorlige reaksjoner enn peanøtter (jordnøtter). Det skal ofte svært små mengder peanøtt før de mest allergiske reagerer.

I USA er omtrent knapt 1% av barn under 5 år allergiske mot peanøtter, og forekomsten er økende. Hvorfor vet man ikke , det spekuleres i den utstrakte bruk, via blodet til gravide mødre som spiser peanøtter?, via bruk av produkter som er laget av peanøtter ( olje osv). 8 ulike allergen er påvist, de to viktigste er Ara 1 og 2 som 80% er allergiske mot. Røsting av nøtten øker deres allergiske potensiale mye! Noen som er allergisk mot peanøtter vil også kunne reagerer på erter, bønner og linser, samt ulike trenøtter, eller sesamfrø. Mindre enn en peanøtt kan være livstruende, men det er ikke vanlig å reagere livstruende ved første inntak, og de fleste dødelige episoder er hos unge eller voksne, ikke barn. Det vanlige er elveblest, oppbluss av eksem ,astma, mindre enn 5% får allergisk sjokk.

Pasienter med peanøttallergi bør vurderes av spesialist, og i mange tilfeller være utstyrt med en sprøyte med adrenalin (epinefrin) de kan sette selv (Epipen) hvis de får en kraftig reaksjon. Det finnes ikke i dag vaksiner, men det er flere produkter under utprøvning som kan vises å være nyttig etter ytterligere forskning.

Kilde: Husain Z og Schwartz RA, JAAD January 2012: 66: 136-143.

Utskriftsvennlig versjon

Januar 2012

Håndeksem med sprekker i huden på fingrene – en ny genetisk sykdom?
Håndeeksem er meget vanlig, og det finner flere ulike typer, noen får små vannblemmer som spekker opp, andre får mer sprekker på fingre og i håndflatene: Noen er blitt allergisk mot fx nikkel eller gummi, og atter andre får noe som ligner psoriasis. Tilstanden er ofte kronisk, og vanskelig å få under kontroll. Mange er personer som har andre atopiske trekk ( eksem før i livet, høysnue eller astma), men en god det har ikke denne bakgrunnen, og vi har hatt litt vanskelig for å forstå denne kategorien – hva er årsaken til sprekker og eksem når det IKKE er allergisk tendens?

Danske forskere har nå funnet ut at det foreligger en endring i det genet som koder for hudproteinet filaggrin – hos disse, og de er ikke ”atopisk”. Dette er et gen som også er endret hos de som har ekstrem tørr hud i form av noe som kalles ichtyosis (fiskeskjellhud). Det ser ut som ”fingertupp sprekk syken” er en form for irritasjons-eksem, og at disse personene lettere blir skadet av daglig ”wear and tear” – slitasje av dagliglivet så å si. Studien vier også at det er mange som har spekker og eksem på hende som ikke har denne gentiske varianten, og derved hvor komplisert det er å knytte spesifikke gener til spesifikke plager, det gjenstår mye forskning før vi med den nye kunnskapen kan skreddersy bedre behandling til spesifikke typer håndeksem. Men økt detaljkunnskap gir rom for nye spørsmål!

Kilde: Thyssen et al, British J Dermatology Januar 2012: 166:46-53

Utskriftsvennlig versjon

Desember 2011

Bjerkepollenallergikere som klør i munnen av epler kan tygge seg friske !
Mer en 70% av de som er allergiske mot bjerk kan oppleve at de får kløe i munnen når de spiser friske epler. Dette skyldes en kryssallergi – kroppen forveksler et protein i eplet med bjerkepollenallergent. Fordi dette proteinet nedbrytes allerede i munnen, er denne type eple-allergi (oralt allergi syndrom) ikke farlig, man får ikke noe allergisk sjokk, eller andre plager. Men det er plagsomt, og mange unngår å spise epler, eller sørger for å koke eplene, da oppstår ikke samme plage.

Nå har sveitsiske forskere utført en artig studie, der de ved å gi pasienter med dette problemer små menger eple hver dag, mengden som økes gradvis over tid. Man doblet dosen sakte, hver 2-3 uke. Da viste det seg at 17 av 27 pasienter oppnådde toleranse, dvs de mistet sine plager når de bare sakte økte dosen eple. De startet med noen få gram eple (Golden Delicoius), og endte opp med å spise litt mer enn 100 gram eple. Studien viste også at 10-20% av pasientene ble bedre for oralt allergisyndrom de hadde mot andre matvarer som pærer, kirsebær, hasselnøtt og valnøtter. Bare to pasienter fikk plager som gjorde at de avbrøt studien, og ingen fikk alvorlige plager. Dessverre var det mange pasienter som mistet sin toleranse hvis de ikke spiste epler i en periode, men de mange som oppnådde toleranse var veldig fornøyde, og fortsatte å spise eple- uten plager. Og som kjent - An apple a day keeps the doctor away!

Kilde: Kopac P et al, Allergy 2012, :67; 280-285

Utskriftsvennlig versjon


Her er tidligere forskningsnyheter:

Fillaggrin: Hudens eget fuktighetsprotein. Oppdagelsen av fillagrin medførte et paradigmeskifte i forståelsen av atopisk sykdom.

Lukten av kreft: Er en hunds nese like god til å finne føflekkkreft som en allmennlege?

Tatovering med livsfarlige konsekvenser – hvor uheldig kan man være?

Myter om føflekker og melanom som bør korrigeres

Hvorfor får vi mer hudkreft på venstre kinn og mer grå stær på venstre øye?

Zikavirus – kan man se på huden at man der smittet?

Rosacea – effekter av tablettkur med isotretinoin - god men kortvarig effekt

Blir man veiledet eller desinformert om kortisonbruk på apotekene?

Hva bidrar til at vi får ansikter som ser eldre ut?

Peanøtt allergi kan forbygges – ved å spise litt peanøtter, ikke unngå dem.

Gir et antihistamin reduksjon av bivirkninger pga isotretionoin ved behandling av alvorlig akne?

Biologiske legemiddel mot psoriasis gir lite alvorlige infeksjoner

Lokalbehandling av akne med avitaminholdige legemidler (f.eks. Epiduo® eller Differin® kan brukes frem til eventuell graviditet.

Lokalbehandling av akne med avitaminholdige legemidler (f.eks. Epiduo® eller Differin® kan brukes frem til eventuell graviditet.

Plastpartikler fra hudkosmetikk havner i magen vår før eller siden, god appetitt!

Duplo ? Nei – Dupilumab heter den medisinen som endelig kan være en milepæl for behandling av alvorlig atopisk eksem hos voksne.

Huden kan puste – men ikke særlig effektivt

Dermatoskop – et hudlegeverktøy som får større og større plass i vår diagnostiske verktøykasse.

Hårtap hos kvinner – hvor mye er for mye?

Det er med Solfaktor som med alkohol: det er mengde og konsentrasjon som gir effekter.. Smør mer - med høy nok faktor

Ny krem mot Rosacea – ivermectin krem

Elidel krem (pimekrolimus) mot eksem er ikke kreftfremkallende, på tide å begrave denne myten for godt.

Atopisk dermatitt (AD) – vi kan forebygging sykdommen med en fuktighetskremkrem

Ny psoriasismedisin Cosensyx (secukinumab) fra Novartis.

Behandling av malignt melanom (føflekk kreft) ut av skyggenes dal. Nye legemidler gir forlenget liv til mange med spredning av melanom

Allergi mot kjøtt – sjeldent og snirklet hvordan det oppstår

Negler, psoriasis og sopp – hva skjerá?

Tatoveringer: Moten forandrer seg – ganske mange angrer tatoveringen

Lys i tunnelen – endelig håp for bedre behandling av alvorlig atopisk eksem hos voksne?

Føflekk-kreft (malingt melanom) – hvordan oppdage det tidlig? Opplæring hos hudlege hjelper

Protopic (tactolimus) versus kortison når man har kronisk eksem? Fremdeles sant at Protopic kan være bra

Våtservietter – kan gi kontaktallergi-særlig hos barn. Kathon – the bad guy

Elveblest (urtikaria) – ny, god behandling på markedet

Ny behandling av psoriasis – slanking!

Vitamin D – vindundermolekyl i fåreklær?

Canoderm krem (ACO) reduserer risiko for oppbluss av atopisk eksem

Solarier forbudt i Australia - gratulerer!

Barn som får antibiotika som spebarn får mer eksem

Diagnostikk av føflekk kreft (malignt melanom) med digital teknologi Kan dataprogrammer og digital teknologi lettere finne føflekk kreft?

Rosacea – håp fra flere kanter

Melanomrisiko bland rødhårede, lyshudede uansett sol eller ikke?

Psoriasisbehandling ikke bare bra for huden – men også for hjertet!

Er kløens mysterium avdekket?

Solfaktorkremer beskytter mot aldring av huden

Isotretinoin og tarmsykdom- ingen sammenheng

Fingeravtrykk kanskje ikke så smart som adgangstegn?

Isotretinoin – og sår nese – ikke bare tørrhet?

Litt synd at verden er så komplisert, filler´n.

Det finnes ikke allergifrie (hypoallergene) hunderaser

Atopisk eksem – nye europeiske retningslinjer for behandling - hva virker ikke?

Atopisk eksem – nye europeiske retningslinjer for behandling- bedre dokumentasjon på hva som virker og er trygt

Malingt melanom – endelig er det medisiner som har noe effekt hvis spredning

Psoriasis i neglene – behandling med Tacrolimus (Protopic) salve kan hjelpe

Behandling av vorter er lite effektivt, men frysebehandling hjelper noen

Legemiddel mot hudkreft (typen T-cell –lyfom) hjelper mot Alzheimers sykdom?

Høyere risiko for å få føflekk kreft (malingt melanom) ved å gå i solarium enn å sole seg ute?

Helt nytt legemiddel til behandling av huden av atopisk eksem blir testet

Atopisk eksem hos voksnes kan behandles med Methotrexate eller Imurel

Nikkelallergi – fremdeles helsefarlig juggel-smykker i salg

Peanøtt allergi – kan være meget farlig!

Håndeksem med sprekker i huden på fingrene – en ny genetisk sykdom?

Bjerkepollenallergikere som klør i munnen av epler kan tygge seg friske!

Eksem kontroll med kortisonkremer oftere noe bedre enn med Protopic®

Protopic ® (tacrolimus) er fremdeles ikke vist å være kreftfremkallende

Aldara ® (imiquimod) krem kan være god behandling for basaliomer

PDT – fotodynamisk terapi av solskadet hud (solare keratoser)

Kortisonkrem en gang om dagen – ikke to!

Kviser og kosthold – ny forskning viser at sunn mat også kan være sunt for huden!

Bruk av solfaktorkremer beskytter mot malingt melanom (føflekkkreft)

Kortisonkremer er ikke så skadelige for øyene som man har trodd

Depresjon, selvmordtanker og alvorlige kviser – ny kunnskap fra norsk forsker går verden rundt!

Det hjelper å bruke Canoderm ® krem for å hindre oppbluss av eksem.

Botox –ikke bare fryd og gammen?

Eksem kontroll med kortisonkremer oftere noe bedre enn med Protopic®

Protopic ® (tacrolimus) er fremdeles ikke vist å være kreftfremkallende

Aldara ® (imiquimod) krem kan være god behandling for basaliomer

PDT – fotodynamisk terapi av solskadet hud (solare keratoser)

Kortisonkrem en gang om dagen – ikke to!

Kviser og kosthold – ny forskning viser at sunn mat også kan være sunt for huden!

Bruk av solfaktorkremer beskytter mot malingt melanom (føflekkkreft)

Kortisonkremer er ikke så skadelige for øyene som man har trodd

Depresjon, selvmordtanker og alvorlige kviser – ny kunnskap fra norsk forsker går verden rundt!

Det hjelper å bruke Canoderm ® krem for å hindre oppbluss av eksem.

Botox –ikke bare fryd og gammen?

Det er trygt å behandle seg med kortisonkremer selv om man er gravid.

Kan Biola® Fra Tine som kosttilskudd til gravid mor forhindre atopisk eksem hos barnet?

Fuktighestkremer forhindrer tilbakefall av atopisk dermatitt. Ikke bare kan man spare inn kortisonbruk ved å bruke enkelte fuktighetskremer, men de kan hindre at det blir tilbakefall.

Behandling av barn med biologisk legemiddel Enbrel ® Viktig at biologisk legemiddel kan brukes hos barn.

Rosacea – mystisk tilstand hvor forskning viser vei ut av tåken

Tanoreksi – sykelig avhengighet av å sole seg (i solarium).

Vitiligo- flekkvis pigmenttap – kan beskytte mot utvikling av føflekk kreft.

Malignt melanom – den svarte hudkreften er viktig å oppdage

Av en enkelt celle: en stamcelle, - kan man konstruere en helt ny hud?

Hvor mye - eller lite - skal vi sole oss for å få nok D vitamin?

Nye midler mot psoriasis blir stadig bedre

Nano-teknologi : nytt, spennende og ikke utforsket!

Bruk høyere solfaktor enn du tror? Solfaktor (SPF) 30 gjelder!

Håndeksem og bakterier - hyppigere en vi har trodd?

Lite matvareallergi ved atopisk eksem

Bakterier på huden – nødvendig for god helse

Håndeksem – en oversett tilstand som endelig blir forsket på!

Proaktiv behandling av atopisk eksem med Protopic (tacrolimus)

Slutt på å sy sammen kirurgiske sår med nål og tråd?

Aldara ® krem hjelper mot solskadet hud (solare keratoser)

Pasienter bruker svært lite av de kremene vi foreskriver

Norsk forsker i Spania ”oppdrar hudceller” til andre funksjoner

Epiduo ® - nytt praktisk middel mot akne ( kviser) er på markedet nå

Dermatoporose – et økende problem

Kviser (akne) og mat- er det en sammenheng?

Nytt preparat for psoriasis i hodebunn kommer til Norge tidlig 2009

Ny A-vitamin analog har effekt ved alvorlig kronisk håndeksem.

Perioral dermatitt kan også behandles med Elidel ®

Protopic® er neppe kreftfremkallende