Månedens forskningsnytt

Huden tar vi lett for gitt så lenge den fungerer som den skal - og vi skal prise oss lykkelige for at den stort sett klarer seg selv. Denne ca. 1 millimeter tynne strukturen som omgir oss er ufattelig kompleks. Det er mange forskere som for forøker å avdekke dens hemmeligheter.

Hvordan oppstår hudsykdommer, hvilke behandlinger er effektive for å reetablere hudens funksjon, og hva er nytt som kan ha betydning for deg som har problemer med huden?

Hver måned legger vi ut små referater fra forskning publisert i anerkjente tidskrifter som kan være av interesse.

De siste forskningsnyhetene:

Desember 2013

Barn som får antibiotika som spebarn får mer eksem
Man har lenge hatt mistanke om at barn som for mye antibiotika kan has økt risiko for å utvikle eksem. Nå er det foretatt et systematisk gjennomgang ( systematic review), av de beste forskningsstudier som er gjort på dette tema. De har på en systematisk måte analysert disse studiene, og funnet ut – jo – det er en øket risiko for å utvikle eksem for barn som får mye antibiotika som spebarn. Det kan se ut som for hver mye kur øker risikoen med 7% . Denne type studier er noe av ”det sanneste” vi har innen forskning, og trumfer mye annen ”synsing” – som sier noe annet. Likevel vil det jo være situasjoner der ban trenger antibiotika, og det er mange andre grunner til at barn får eksem, som ikke har noe med dette å gjør. Men det sier oss noe vi bør legge merke til , og som får oss til å bli svært nyskjerrige på alt det spennende som skjer i mage og tarm, der bakteriene påvirker resten av kroppen på måter vi bare så vidt har begynt å finne litt ut om.

Kilde: Tsakok T et al. Br J Dermatology, November 2013

Utskriftsvennlig versjon

November 2013

Diagnostikk av føflekk kreft (malignt melanom) med digital teknologi Kan dataprogrammer og digital teknologi lettere finne føflekk kreft?
Å diagnostisere føflekk kreft er en utfordrende oppgave for hudleger til tross for opplæring og erfaring. Likevel blir mange tilfeller av føflekk kreft oppdaget for sent fordi det kan være svært vanskelig å se forskjell på tidlige stadier av føflekk kreft og en vanlig føflekk. Det har lenge vært mulig å lagre digitale bilder som gjengir detaljer som kan lagres, og være mulig å analysere med ulike metoder, men fremdeles har ikke dette vært nok til presis nok har klart å plukke ut føflekk med stor sikkerhet.

Nå har forskere utviklet et metoder der man i tillegg til de digitale bildene har klart å integrere andre opplysninger om pasienten som medfører økt presisjon for å stille diagnosen. De klarte ved denne metoden å diagnostiere 95% av melanomtilfellene, uten at det medførte mange feilaktige melanomdiagnoser ved godartede føflekker.

Dette er forskning som viser mot en fremtid der ikke bare vi som hudleger får bedre verktøy, men hvor man i større grad kan diagnostiseres melanom før også utenfor hudlegekontoret, og færre vil dø av denne sykdommen. I dag dør ca 15% av de som får diagnosen malignt melanom.

Kilde: Liu, Z et al. Br J Dermatology , November 2013

Utskriftsvennlig versjon

Oktober 2013

Rosacea – håp fra flere kanter
Rosacea er en plagsom tilstand med rødme, kviseliknende nupper og knuter i ansiktet, som ofte dukker opp i voksen alder. Mange er plaget, mest fordi dette kan være kosmetisk meget plagsomt – andre blander seg inn og mener noe om ditt utseende. Det er mulig å behandle med både tabletter (tetracykliner) og kremer ( Finacea og Rozex) , men hovedsakelig kun symptomdempende, og den sjenerende rødmen har man lite å stille opp med. Det var derfor en god nyhet når FDA, amerikanske legemiddelmyndigheter, den 26 August 2013 godkjente et nytt middel til bruk mot nettopp rødmen. Brimonidine tartrat ( nei, ikke tartar – det er rått kjøtt), heter kremen, og det er samme middel som kan brukes av noen med øyesykdommen glaukom. Det kan ta litt tid før vi får det i Norge, men det vil komme. Ellers vil det også komme en tablett som er en lavdose Tetracyklin (Oracea) , noe vi snart kan tilby. Videre foregår det mye spennende forskning på hvordan vårt immunforsvar er involvert i rosacea, og hvordan nerveimpulser ( nevrotransmittere) også er involvert i sykdommens utvikling. Først ved kartlegging av sykdomsmekanismen vil vi kunne forvente å utvikle medisiner som kan vi en kurering av tilstanden . Dog - god behandling som virker og er ufarlig er et godt steg på veien.

Kilde: Dermatology World – August 2013, Jan Bowers

Utskriftsvennlig versjon

September 2013

Melanomrisiko bland rødhårede, lyshudede uansett sol eller ikke?
Man vet at rødhårede, lyshudede personer letter blir solbrente, og kan ha høyere risiko for hudkreft, særlig føflekkkreft (malingt melanom). Man har ment at dette hovedsakelig har vært pga økt forekomst av at de oftere er utsatt for solforbrenning, da huden ikke har kunnet beskytte seg effektivt med det ”røde” pigmentet. Nå er det gjort en smart studie der man (hos genetisk manipulerte mus) har vist at det er en mekanisme som innebære at risikoen for kreft ikke trenger å være avhengig av sol, men også kan skje uten sol. Dette betyr ikke at man bør slutte å beskytte seg mot for mye sol, men det kan gir nyttig kunnskap for å forså mer om hvorfor noen får melanom mer enn andre. Dette funnet passer med at det jo ikke bare er solforbrenning, men en genetisk faktor som betyr mye for utvikling av melanom. Melanom kan jo også dukke opp i hud som sjelden eksponeres for sol.

Men : beskytt huden mot forbrenning; hatt, og frakk og solfaktor er fremdeles moderne.

Kilde: Mitra D et al Nature 2o12: 491:449

Utskriftsvennlig versjon

August 2013

Psoriasisbehandling ikke bare bra for huden – men også for hjertet!
Alvorlig psoriasis kan bety økt risiko for hjerte-kar sykdommer. Da ville det være hyggelig om man ikke bare blir bedre i huden når man tar tabletter ( Metotreksat) eller biologisk legemiddel (Enbrel/Humira/Stellara/Remicade) , men at også risiko for hjertesykdom synker.

Nå foreligger den første rapporten som tyder på at å behandle psoriasis av denne alvorligere type også gir en effekt på forekomst av kardiovakulær sykdom som hjertesykdom og hjerneslag. Dette er en stor danske undersøkelse, der man finner så mye som 50% risikoreduksjon. De som både fikk Metotreksat og biologisk middel så ut til å profitere mest. Dette er veldig hyggelig for alle de som tar disse medisinen. Men som all forskning bør funnene bekreftes i andre studier fra andre forskere, som er underveis, før vi kaller det en etablert sannhet.

Kilde: Ahlehoff O et al J Intern Med 2013:273 – snappet opp i Håkan Mobacken / What,s new.

Utskriftsvennlig versjon

Juli 2013

Er kløens mysterium avdekket?
Ca. 15 % av verdens befolkning er plaget med kløende hudsykdommer av en eller annen sort. Dette dempes med ulike midler, men det har manglet detaljert kunnskap om hvordan kløe formidles til hjernen via ryggmargen. Dermed har det vært vanskelig å forske frem legemidler med spesifikk effekt – der defekten oppstår i nervebanen fra hud til hjerne.

Nå har forskere i Maryland, USA funnet et nytt hormon, som er med å formidle kløen mellom nervecellene i ryggmargen. Som så ofte før er funnet gjort hos mus, navnet på hormonet er ikke lett å huske, Nppb – men det gir håp om lys i tunnelen: At det utvikles en blokkerende substans, som gir mindre bivirkninger enn det vi har i dag mot kløe.

Kilde: Hoon M et al Science online May 2013

Utskriftsvennlig versjon

Juni 2013

Solfaktorkremer beskytter mot aldring av huden
Til tross for at vi vet at nesten 80% av det vi oppfatter som aldersforandring i huden (rynker, flekker, utvidede blodkar) skyldes sol, og ikke alder – har man til nå ikke klart å bevise at bruk av solfaktor forhindre alt dette vi ikke liker. Nå har australske forskere klar det: De har undersøkt 903 middelaldrende personer i Nambour, Australia. De ble delt i grupper der noen fikk beta-karoten, og noen bare ble fulgt uten spesielle råd. De ble evaluert etter 4 år, Gruppen som hadde brukt daglig solfaktor 15+ hadde etter 4.5 år ingen målbar forverring av tegn på solindusert aldring. De parameter man målte viste omtrent 25% mindre solaldring av huden, en de som ikke smørte seg regelmessig, og beta-karoten hadde ingen sikker beskyttende effekt.

Ergo : God sommer med solbeskyttelse, Kreftforeningen anbefaler faktor 15, jeg følger amerikanske hudleges råd: Faktor 30.

Kilde: Hughes MC et al Annals of Internal Medicin 2013: 158

Utskriftsvennlig versjon

Mai 2013

Isotretinoin og tarmsykdom- ingen sammenheng
Isotretinoin (tidligere Roaccutane) er et meget effektivt middel mot alvorlig akne ( kviser), og har en rekkes vellkjente bivirkninger, inkl. Fosterskadlighet og en rekkesubjektive plager forbundet med behandlingen. Plagene er oftest relaterit til dose, og kan derfor til en viss grad minimeres. Det har i flere år vært mistanke om at isotretinoin også for noen ser ut til å kunne utløste såkalte inflammatoriske tarmsykdommer (Morbus Crohn, ulcerøs kolitt), dog at dette er svært sjeldent, og også kan være en tilfeldighet, ettersom begge sykdommer er relativt vanlige, og oppstår i samme aldersgruppe unge voksne. Nå er det publisert en stor studie med over 2100 pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, og av disse hadde 0.45% vært eksponert for isotretinoin. De fant ingen øket risko for at isotretinion er en utløsende faktor for slik tarmsykdom. Dette utelukker ikke at en slik risko ikke kan finnes, men den er ikke mulig å påvise pr. i dag. Ettersom isotretinion et legemiddel med uvanlig mange bivirkninger er det det viktig at vi forholder oss til de som er viktige, og ikke fortaper oss i hypotetiske risiki.

Kilde: Etminhan, M et al, JAMA Dermatology , Feb 13

Utskriftsvennlig versjon

April 2013

Fingeravtrykk kanskje ikke så smart som adgangstegn?
Fingeravtrykk er den vanligste måte å identifisere en person på, ettersom vi alle har forskjellige avtrykk. Biometrisk identifikasjon er blitt moderne, iris-avlesinger en annen måte å identifisere en person på. Men, når vi vet at kanskje 15% av befolkningen har håndeksem en gang i livet, og det kan medføre at fingeravtrykket forstyrres ,og ikke lenger kan leses –kan man komme opp i problemer, hvis Yale-låsen er skiftet ut med en sensor for fingeravtrykk. I en ny studie fra Malaysia ble det funnet at pasienter med eksem på fingertuppene i 27% hadde så avvikende fingeravtrykk av de ikke sikkert kunne identifiseres. Det kan være at iris-identifisering er bedre, eller kanskje en stortå kan duge, dog litt upraktisk i kalde Vinternorge? Sesam, sesam, lukk deg opp! – stemmesensor har også sine svakheter etter en hes kveld på byen. Biologien har en tendens til å vise variasjoner som ikke passer våre behov for 100% kontroll.

Kilde: Lew Chew Kek et al, Arch Dermatol 2012, online / ref. Medscape.com

Utskriftsvennlig versjon

Mars 2013

Isotretinoin – og sår nese – ikke bare tørrhet?
Isotretinion som er et effektiv legemiddel mot akne ( kviser) gir obligatorisk tørrhet i slimhinner og hud, dog graden av dette varierer mye, særlig i forhold til dosen som blir gitt. Neste alle får en irritasjon i i nesen, noen blør til og med litt neseblod. Denne bieffekt kan bli bedre ved å bruke en fet salve i nesen. Nå viser en ny tyrkisk studie at mange som får isotretinoin har oppvekst av stafylokokker i nesen ,og at antalle øker under beandlingen. Dette kan ha praktisk betydning ved at vi kan gi råd om å bruke en bakteredrepende krem hvis det oppstår sårhet ut over det som er vanlig. Stafylokokkene er ikke ”farlige”, men de er uønskede, og de kan også spre seg fra nesen til andre områder på huden,og slik være til potensiell skade, der de riktignok også kan forekomme uten å gjøre skade. Ettersom isotretinoin ikke er et antibiotikum, men en avitamin-analog, som har svært god effekt på akne bl.a. ved å redusere vekstvilkårene for akne-bakterien (proponebakterium acne), så har man nok ikke tenkt så mye på hvilke andre bakterier som kan gi plager. Smart spørsmål – ny kunnskap. Større studier bør komme før vi gir alle antibiotikakrem, men vi må gi råd til de som er plaget.

Kilde: Basak PY et al J European _Acedemy of Dermatolog and Venereology 2013;27,33

Utskriftsvennlig versjon

Februar 2013

Litt synd at verden er så komplisert, filler´n.
Er du lei av overskriftene i Dagbladet som hyler mot deg NY KUR MOT KREFT!, HVORDAN KAN DU LEVE PÅ LAVKARBO! FARESIGNALER PÅ DIABETES!? I så fall kan du ha glede av en ny bok som jeg herved anbefaler til alle som vil bli klokere når det gjelder medisinsk forskning, og hvordan resultatene fordreies av media til sensasjon som mest er egnet til å skremme, og som oftest i nytteverdi koker ned til ubrukelige slagord.

Legene Sigbjørn Fossum og Finn Wisløff, begge professorer ved Universitetet i Oslo har skrevet en meget kunnskapsmettet bok som tar vanlige opplyste og nysgjerrige mennesker igjennom ulike medisinske påstander og dagsaktuelle helseproblemer som bl.a kolesterol, lavkarbo og prostatakreft. Boken tar for seg aktuelle forskningsartikler og viser oss hvordan disse med sine styrker og svakheter dessverre ofte er mindre spektakulær enn media lar oss vite. Boken inneholder et vell av informasjon, men kommer også med kortfattede konklusjoner som gjør at man ender opp klokere- selv om dessverre ikke sannhetene er like absolutte som i media. Boken gir en god forståelse av hva medisinsk forskning er - og forskningens begrensninger til å gi absolutte svar på sammensatte problemer.

Kilde: Finn Wisløff og Sigbjørn Fossum : Forskning viser at..? Gyldendal 2012

Utskriftsvennlig versjon

Januar 2013

Det finnes ikke allergifrie (hypoallergene) hunderaser
Det er ikke uvanlig å være allergisk mot hunder, og dette kan være ganske vanskelig for en familie å forholde seg til, når først menneskets beste venn har kommet i huset. Det foreligge mange gode studier som viser at hundehold er positivt for helsen, men er man allergisk og får symptomer på dette kan det bli vanskelig, eller umulig å holde hund.

Mange innen hundemiljøet mener at visse raser ikke gir allergi, eksempler på dette er pudler, labradoodle og vannhunder. Dessverre er dette ikke korrekt. Det kan være enkelte individer innen en rase som er mindre allergifremkallende – men dette er da typisk for dette individet hund, og ikke rasen. Vredegoor (nei, navnet er ikke stavet feil..) og medarbeidere har nylig publisert en studie der eldre og mindre studier bekreftes: Det ble tvert imot funnet mer hundeallergen ( Canf 1) i pelsen og i luften blant de såkalt hypo-allergene rasene, enn i vanlig hunderaser.

Ergo: Vet du at du ikke tåler hund; ikke stol på opplysninger på at rasen ikke gir allergi. Hvis du får låne hunden med hjem for å teste ut om du reagerer kan det gi mer mening, men det skal noe til at dette går bra hvis du vet du reagerer på hunder. Å vaske hunden 2 ganger pr uke kan av og til hjelpe litt (men hvem har tid til det?). Kanskje gå for en skillpadde eller gullfisk?

Kilde: Vredegoor DW et al i : J Allergy Clin Immunol 2012:130(4):904

Utskriftsvennlig versjon


Her er tidligere forskningsnyheter:

Fillaggrin: Hudens eget fuktighetsprotein. Oppdagelsen av fillagrin medførte et paradigmeskifte i forståelsen av atopisk sykdom.

Lukten av kreft: Er en hunds nese like god til å finne føflekkkreft som en allmennlege?

Tatovering med livsfarlige konsekvenser – hvor uheldig kan man være?

Myter om føflekker og melanom som bør korrigeres

Hvorfor får vi mer hudkreft på venstre kinn og mer grå stær på venstre øye?

Zikavirus – kan man se på huden at man der smittet?

Rosacea – effekter av tablettkur med isotretinoin - god men kortvarig effekt

Blir man veiledet eller desinformert om kortisonbruk på apotekene?

Hva bidrar til at vi får ansikter som ser eldre ut?

Peanøtt allergi kan forbygges – ved å spise litt peanøtter, ikke unngå dem.

Gir et antihistamin reduksjon av bivirkninger pga isotretionoin ved behandling av alvorlig akne?

Biologiske legemiddel mot psoriasis gir lite alvorlige infeksjoner

Lokalbehandling av akne med avitaminholdige legemidler (f.eks. Epiduo® eller Differin® kan brukes frem til eventuell graviditet.

Lokalbehandling av akne med avitaminholdige legemidler (f.eks. Epiduo® eller Differin® kan brukes frem til eventuell graviditet.

Plastpartikler fra hudkosmetikk havner i magen vår før eller siden, god appetitt!

Duplo ? Nei – Dupilumab heter den medisinen som endelig kan være en milepæl for behandling av alvorlig atopisk eksem hos voksne.

Huden kan puste – men ikke særlig effektivt

Dermatoskop – et hudlegeverktøy som får større og større plass i vår diagnostiske verktøykasse.

Hårtap hos kvinner – hvor mye er for mye?

Det er med Solfaktor som med alkohol: det er mengde og konsentrasjon som gir effekter.. Smør mer - med høy nok faktor

Ny krem mot Rosacea – ivermectin krem

Elidel krem (pimekrolimus) mot eksem er ikke kreftfremkallende, på tide å begrave denne myten for godt.

Atopisk dermatitt (AD) – vi kan forebygging sykdommen med en fuktighetskremkrem

Ny psoriasismedisin Cosensyx (secukinumab) fra Novartis.

Behandling av malignt melanom (føflekk kreft) ut av skyggenes dal. Nye legemidler gir forlenget liv til mange med spredning av melanom

Allergi mot kjøtt – sjeldent og snirklet hvordan det oppstår

Negler, psoriasis og sopp – hva skjerá?

Tatoveringer: Moten forandrer seg – ganske mange angrer tatoveringen

Lys i tunnelen – endelig håp for bedre behandling av alvorlig atopisk eksem hos voksne?

Føflekk-kreft (malingt melanom) – hvordan oppdage det tidlig? Opplæring hos hudlege hjelper

Protopic (tactolimus) versus kortison når man har kronisk eksem? Fremdeles sant at Protopic kan være bra

Våtservietter – kan gi kontaktallergi-særlig hos barn. Kathon – the bad guy

Elveblest (urtikaria) – ny, god behandling på markedet

Ny behandling av psoriasis – slanking!

Vitamin D – vindundermolekyl i fåreklær?

Canoderm krem (ACO) reduserer risiko for oppbluss av atopisk eksem

Solarier forbudt i Australia - gratulerer!

Barn som får antibiotika som spebarn får mer eksem

Diagnostikk av føflekk kreft (malignt melanom) med digital teknologi Kan dataprogrammer og digital teknologi lettere finne føflekk kreft?

Rosacea – håp fra flere kanter

Melanomrisiko bland rødhårede, lyshudede uansett sol eller ikke?

Psoriasisbehandling ikke bare bra for huden – men også for hjertet!

Er kløens mysterium avdekket?

Solfaktorkremer beskytter mot aldring av huden

Isotretinoin og tarmsykdom- ingen sammenheng

Fingeravtrykk kanskje ikke så smart som adgangstegn?

Isotretinoin – og sår nese – ikke bare tørrhet?

Litt synd at verden er så komplisert, filler´n.

Det finnes ikke allergifrie (hypoallergene) hunderaser

Atopisk eksem – nye europeiske retningslinjer for behandling - hva virker ikke?

Atopisk eksem – nye europeiske retningslinjer for behandling- bedre dokumentasjon på hva som virker og er trygt

Malingt melanom – endelig er det medisiner som har noe effekt hvis spredning

Psoriasis i neglene – behandling med Tacrolimus (Protopic) salve kan hjelpe

Behandling av vorter er lite effektivt, men frysebehandling hjelper noen

Legemiddel mot hudkreft (typen T-cell –lyfom) hjelper mot Alzheimers sykdom?

Høyere risiko for å få føflekk kreft (malingt melanom) ved å gå i solarium enn å sole seg ute?

Helt nytt legemiddel til behandling av huden av atopisk eksem blir testet

Atopisk eksem hos voksnes kan behandles med Methotrexate eller Imurel

Nikkelallergi – fremdeles helsefarlig juggel-smykker i salg

Peanøtt allergi – kan være meget farlig!

Håndeksem med sprekker i huden på fingrene – en ny genetisk sykdom?

Bjerkepollenallergikere som klør i munnen av epler kan tygge seg friske!

Eksem kontroll med kortisonkremer oftere noe bedre enn med Protopic®

Protopic ® (tacrolimus) er fremdeles ikke vist å være kreftfremkallende

Aldara ® (imiquimod) krem kan være god behandling for basaliomer

PDT – fotodynamisk terapi av solskadet hud (solare keratoser)

Kortisonkrem en gang om dagen – ikke to!

Kviser og kosthold – ny forskning viser at sunn mat også kan være sunt for huden!

Bruk av solfaktorkremer beskytter mot malingt melanom (føflekkkreft)

Kortisonkremer er ikke så skadelige for øyene som man har trodd

Depresjon, selvmordtanker og alvorlige kviser – ny kunnskap fra norsk forsker går verden rundt!

Det hjelper å bruke Canoderm ® krem for å hindre oppbluss av eksem.

Botox –ikke bare fryd og gammen?

Det er trygt å behandle seg med kortisonkremer selv om man er gravid.

Kan Biola® Fra Tine som kosttilskudd til gravid mor forhindre atopisk eksem hos barnet?

Fuktighestkremer forhindrer tilbakefall av atopisk dermatitt. Ikke bare kan man spare inn kortisonbruk ved å bruke enkelte fuktighetskremer, men de kan hindre at det blir tilbakefall.

Behandling av barn med biologisk legemiddel Enbrel ® Viktig at biologisk legemiddel kan brukes hos barn.

Rosacea – mystisk tilstand hvor forskning viser vei ut av tåken

Tanoreksi – sykelig avhengighet av å sole seg (i solarium).

Vitiligo- flekkvis pigmenttap – kan beskytte mot utvikling av føflekk kreft.

Malignt melanom – den svarte hudkreften er viktig å oppdage

Av en enkelt celle: en stamcelle, - kan man konstruere en helt ny hud?

Hvor mye - eller lite - skal vi sole oss for å få nok D vitamin?

Nye midler mot psoriasis blir stadig bedre

Nano-teknologi : nytt, spennende og ikke utforsket!

Bruk høyere solfaktor enn du tror? Solfaktor (SPF) 30 gjelder!

Håndeksem og bakterier - hyppigere en vi har trodd?

Lite matvareallergi ved atopisk eksem

Bakterier på huden – nødvendig for god helse

Håndeksem – en oversett tilstand som endelig blir forsket på!

Proaktiv behandling av atopisk eksem med Protopic (tacrolimus)

Slutt på å sy sammen kirurgiske sår med nål og tråd?

Aldara ® krem hjelper mot solskadet hud (solare keratoser)

Pasienter bruker svært lite av de kremene vi foreskriver

Norsk forsker i Spania ”oppdrar hudceller” til andre funksjoner

Epiduo ® - nytt praktisk middel mot akne ( kviser) er på markedet nå

Dermatoporose – et økende problem

Kviser (akne) og mat- er det en sammenheng?

Nytt preparat for psoriasis i hodebunn kommer til Norge tidlig 2009

Ny A-vitamin analog har effekt ved alvorlig kronisk håndeksem.

Perioral dermatitt kan også behandles med Elidel ®

Protopic® er neppe kreftfremkallende