Månedens forskningsnytt

Huden tar vi lett for gitt så lenge den fungerer som den skal - og vi skal prise oss lykkelige for at den stort sett klarer seg selv. Denne ca. 1 millimeter tynne strukturen som omgir oss er ufattelig kompleks. Det er mange forskere som for forøker å avdekke dens hemmeligheter.

Hvordan oppstår hudsykdommer, hvilke behandlinger er effektive for å reetablere hudens funksjon, og hva er nytt som kan ha betydning for deg som har problemer med huden?

Hver måned legger vi ut små referater fra forskning publisert i anerkjente tidskrifter som kan være av interesse.

De siste forskningsnyhetene:

Desember 2014

Allergi mot kjøtt – sjeldent og snirklet hvordan det oppstår
Leger som arbeider med allergi lever i stadig frykt for at de sier er tull i dag, kan være sant i morgen. Det finnes et uttal av sjeldne allergier, som gjelder få, men som man gjerne vil oppklare for å kunne forhindre. De siste årene er det kommet stadig rapportert om at en helt spesiell form for allergi mot rødt kjøtt kan oppstå, flest raporter fra Sverige.

Det spesielle er at de som får denne allergien alle er bitt av mange flått! før de utvikler allergien.

Ergo oppstår plagene helst sommer og høst, og ikke om vinteren da flotten jo ikke får bitt oss. Det uvanlige er at plagen oppstår 2-7 timer etter kjøttinntak, oftest elveblest, mageplager og hos noen få allergisk sjokk, som kan være farlig.

Allergien skyldes at disse personene har utviklet et allergiantistoff , IGE – mot et karbohydrat som finnes på cellene til en del pattedyr, dette har det kryptiske navnet Galactose-alfa-1,3-galactose, eller alfa-Gal blant venner. Når man undersøker pasientene mer finner man ofte at de har utviklet allergi mot enten okse, svin eller lammekjøtt. Dette er ytterst sjeldent hos barn. En studie av svensker bitt av flått hadde 22% antistoff mot alfa-gal. Mange kan også ha litt antistoff uten å reagere på kjøtt i det hele tatt. De (få?) som er allergisk må klare seg med kylling, kalkun eller and – hvitt fuglekjøtt har ikke alfa-gal, og ”very well-done” stekt rød kjøtt vil oftest kunne tolereres. God appetitt!

Kilde: Maria Starkhammar, Allergi i Praxis 2013/3, 14-16 og Håkan Mobacken, Whats new sommer 2014

Utskriftsvennlig versjon

November 2014

Negler, psoriasis og sopp – hva skjerá?
Psoriasis er en hudsykdom som ganske ofte er ledsaget av endringer i neglene, oftere hos de som har psoriasisleddgikt, men også hos mange som har psoriasis kun i huden. Neglene blir vi ofte først oppmerksomme på når de ikke helt fungerer, og i livskvalitetsstudier slår det veldig negativt ut å ha psoriasis i særlig fingernegler, og dagliglivet blir vanskelig hvis man f.eks ikke lenger kan knappe opp knapper. Det kan være praktisk vanskelig å behandle neglpsoriasis, da salver og kremer trenger dårlig igjennom neglen, og at huden på fingrene kan bli overbehandlet med for eksempel kortisonkremer.

Italienske forskere med Simone i spissen har nylig testet ut tacrolimus ( Protopic), som er et middel mot eksem, og som fungerer bra på psoriasis hos en liten gruppe på 21 pasienter. Fordelen med Protopic, er at den påvirker huden rundt neglene svært lite. En av pasientene fikk en neglrotsbetennelse under studien, ellers var det lite bivirkninger. I en hollandsk studie ( Klaassen) undersøkte man hvor vanlig det er å ha soppinfeksjon i negler når man samtidig har psoriasis. Dette er viktig å vite da psoriasis i negler kan være vanskelig å skille fra sopp i negler, særlig på tærne, der soppinfeksjoner er vanlig, mens det er ganske så sjeldent med sopp i fingernegler.

De fant ut at ca. 20 % - 1 av 5 – som har psoriasis også har sopp i negler. Ved å behandle soppinfeksjonen kan neglen bli bedre, selv om psoriasisen innebære at de ikke nødvendigvis blir helt normale.

Kilde: Simone et al. JEADV 2013, 27: 1003 og Klaassen KMG et al. JEADV 2014,28:533

Utskriftsvennlig versjon

Oktober 2014

Tatoveringer: Moten forandrer seg – ganske mange angrer tatoveringen
Tatovering og kroppskunst har vært en del av den menneskelig kultur i tusenvis av år, og studier tyder på at så mye som 25% av oss har tatoveringer, det er mao ikke lenger en liten subkultur, men et hverdagsfenomen. Det foreligger lite kunnskap om hvor mange som angrer seg – og ettersom det kan være svært vanskelig, dyrt og smertefullt å fjerne tatoveringer, så er det flott at noen forsøker å finne ut hvor mange som angrer seg.

Engelske forskere har nylig spurt en gruppe på ca 600 personer om nettopp dette. Da sier 37% av de som har tatoveringer at de angrer seg, flere menn enn kvinner. De angrer seg mer hvis de er menn, tatovering ble utført da de var unge, og hvis tatoveringen er utført av en amatør. I dag er det et uoversiktlig marked, der det finnes mye ”gjør det selv tatoveringer”, og useriøse aktører. Det kommer også økende antall rapporter som tyder på fare for infeksjoner med tuberkulosebakterier, eller alvorlige kontaktallergier som for noen blir et stort medisinsk problem. Det er derfor nyttig med kunnskap om mulige negative konsekvenser av tatoveringer, og også for å forhindre at mindreårige får utført slike.

Kilde: Aslam A og Owen CM, BJD 2013, 169, pp1365-66.

Utskriftsvennlig versjon

September 2014

Lys i tunnelen – endelig håp for bedre behandling av alvorlig atopisk eksem hos voksne?
Til tross for at kronisk eksem hos voksen kan behandles med en rekke legemidler med effekt, har mange av disse legemidlene også potensielle bivirkninger som gjør dem krevende å bruke i hverdagen. Når det gjelder psoriasis har vi siste 10-15 år fått stadig flere såkalte biologisk legemidler med god effekt, noe slikt har manglet for alvorlig kronisk atopiske eksem hos voksne.

Nå er man i ferd med å utvikle flere biologiske legemiddel som kan tenkes å virke, et av de som er kommet lengst i utprøvning er Dupilumab. Dette blokker en signalsubstans ( IL4 reseptor)som bidrar til å holde betennelsen ved eksem i gang.

Duipilumab er utviklet av et amerikansk firma, mens studien er gjort i Europa, og presentert på siste vårmøte i den amerikanske hudlegeforeningens (AAD). I en studie viste man eter 12 ukers behandling hadde de 55 pasientene som fikk aktivt stoff en tydelig redusert eksemscore ,og betydelig redusert tendens til infeksjon i eksemet. De klødde også mindre, mens det var noen flere som fikk forkjølelse i gruppen som ble behandlet aktivt. Når dette kan komme på markedet vet vi ikke, ytterligere studer må bekrefte effekt og sikkerhet, men det gir håp om at noe godt kommer.

Kilde: Håkan Mobacken, Whats new sommer 14, og New Engl J Med: 2014;371,:130-9

Utskriftsvennlig versjon

August 2014

Føflekk-kreft (malingt melanom) – hvordan oppdage det tidlig? Opplæring hos hudlege hjelper
Av de ca. 1700 personene som får føflekkreft i Norge vært år , er det en del som oppdager dette selv, mens hos andre er det leger som kanskje litt tilfeldig stiller diagnosen når pasienten er hos dem for noe annet. Vi anbefaler alle å vise ryggen til partner eller legen en gang i blant, da vi jo ikke ser den så godt selv. Vi ønsker at flere oppdager melanomer tidlig, da tidlig oppdagelse innebærer at det lav risiko for at svulsten har spred seg og blir farlig.

En amerikansk forskergruppe har undersøke en gruppe på nær 400 pasienter. Av disse så oppdaget 50-60 % svulsten selv. De pasientene som hadde vært hos hudlege forut for diagnosen oppdaget melanomer som var mindre farlige , enn de som ikke hadde vært hos hudlege. Studien tyder på at det å ha fått opplæring av lege / hudlege i forhold til føflekker øker sjansen for å oppdage melanom i tidlig helbredbar fase. Det er mao viktig å øke bevissthet om denne sykdommen hos befolkningen. Det er gjort av norkse hudleger i 2014, da det har vært oppmerksomhet mot dette , bla. med en sending på PULS NRK, der dette var tema, som en del av en strategi rundt Euromelanom aksjonen, der det var et tilbud til folk om å kommer til hudlege uten henvisning fra fastlege. Mange fastleger er flinke til å sjekke føflekker, og henvise videre til hudlege når det er nødvendig.

Kilde: J Amercan Acad Ddermatol 2014, 70, 841-6 Cheng M et al, Euromelanoma 2014

Utskriftsvennlig versjon

Juli 2014

Protopic(tactolimus) versus kortison når man har kronisk eksem? Fremdeles sant at Protopic kan være bra
Ved behandling av kronisk eksem, særlig atopisk eksem, har hudleger i mange år anbefalt legemiddelet Protopic , som er en salve som ikke inneholder kortison. Protopic fortynner ikke huden, slik som kortison kan gjøre ved feilbruk : hvis man bruker for mye , eller for sterk kortison, for lenge. De siste 10 årene har det vært mye fokus på at selve hudens barriere egenskaper ( det som holder det vi vil utenfor kroppen, og det som skal beskyttes ”innenfor”) – er genetisk betinget svak hos mange med eksem. Nå har engelske forskere sett nærmere på akkurat hvordan Protopic og kortisonkrem er forskjellige i sin evne til å påvirke nettopp hudbarrieren. Ved å smøre hhv Protopic, eller kortisonkrem styrke 3 - (Betnovat) 2 ganger daglig i 4 uker på tilsynelatende normal hud hos pasienter som har kronisk eksem (svak barriere). De fant da ut at Protopic ikke påvirket barrieren negativt, snarere forbedret barriere egenskapen opp mot normal hud, mens Betnovat reduserte barriere egenskapene. Dette støtter vårt råd om å unngå daglig smøring i lange intervaller med Betnovat, og styrker vårt råd om å bruke Protopic når dette har effekt, det er bedre for huden og dens barriere. Ofte kan disse to medisinene brukes vekselvis med godt resultat, da for mange Protopic alene ikke er effektivt nok mot eksemet brukt alene.

Kilde: Br J Dermatol , Danby et al, 2014, 170, 914-921

Utskriftsvennlig versjon

Juni 2014

Våtservietter – kan gi kontaktallergi-særlig hos barn
Kathon – the bad guy
Kontaktallergi betyr i praksis - at huden lærer at et eksternt stoff skal holdes unna – og reagerer med å lage et eksem, kløende rød hud. Hver gang huden møter stoffet utløses eksemet.

Det er mer enn 4000 stoffer som kan indusere slike allergier, men noen stoffer er vanligere enn andre. I 2013 fikk stoffet Kathon den tvilsomme ære å bli kalt ”årets allergen” – det viktigste stoffet med denne egenskap. Kathon har vært i bruk i mer enn 25 år , og finnes i svært mange produkter, ikke minst kosmetiske produkter, maling og husholdingsprodukter. Man har sett en rekke barn i alder 0-5 år som har blitt allergisk mot Kathon ved å bruke våtservietter der stoffet finnes. Kanskje bedre med klut, sepe og vann, særlig hvis du ser at ditt barn blir verre i huden etter bruk av slike servietter. Hudlegene kan gjøre en test ( lappetest) der Kathon inngår i testpanelet, hvis dette mistenkes og blir et problem.

Kilde: Håkan Mobacken , Whats new nr.28, Mars 2014 , Br J Dermatol 2014

Utskriftsvennlig versjon

Mai 2014

Elveblest (urtikaria) – ny, god behandling på markedet
Ca 15% av oss vil i løpet av livet kunne få en kortere eller lengre episode av hudsykdommen elveblest, et vablete kløende utslett. Elveblest er alltid flyktig, men kan være veldig plagsomt, og selv om utslettet går over etter en tid uten behandling kan det være veldig plagsomt mens det pågår. Nå kommer det et nytt preparat på markedet i Norge, Xolair ® (omaluzimab), som er for de pasientene som ikke responderer på vanlig behandling med antihistaminer, eksempelvis Aerius ® (desloratadin).

Xolair er et antistoff mot immunglobulinet IgE, og har i flere år vært brukt til behandling av alvorlig astma, og det må gis som sprøyter med ukers mellomrom. Legemiddelet har vært forsøkt hos få norske pasienter ved elveblest, men i praksis har prisen og mangel på generell godkjenning gjort legemiddelet vanskelig å få. Det er først nå når Xolair blir registret i både EU og USA for bruk ved elveblest, at det kan blir virkelig tilgjengelig for de som trenger det.

Nå i mai vil det bli introdusert på et fagmøte i Oslo, og vi ser frem til å kunne hjelpe de få, men til dels svært plagede pasientene som trenger dette, bedre.

Kilde: Maurer M et al NEJM 2013 / godkjent FDA mars 2014

Utskriftsvennlig versjon

April 2014

Ny behandling av psoriasis – slanking!
Frem til for 10-15 år siden ble psoriasis oppfattet som en hudsykdom, der noen fikk leddplager, men ellers var friske personer. Siste 15 år har det blitt fastslått at for de med moderat til alvorlig psoriasis er psoriasis en betennelsestilstand ikke bare i huden, - og at sykdommen dermed gir økt risiko for blant annet hjerte-karsykdommer og diabetes. Å redusere overvekt og fedme gir uansett helsegevinst, og det har vært kjent at det fedme og overvekt øker sjansen å få psoriasis, også røyking øker denne risiko.

Nå foreligger en ganske banebrytende undersøkes som viser at vektreduksjonen også virker direkte psoriasis-reduserende. Man delte 303 overvektige psoriasispasienter inn i to grupper, der den ene fikk kun råd om vektreduksjon og diet, mens den andre fikk en detaljert plan for hvordan de kunne oppnå vektreduksjon. Gruppen som fikk en detaljert plan fikk redusert sin psoriasis med 48%, mens kontrollgruppen kun fikk redusert psoriasisen med 25%. Studien varte i 20 uker, og i den beste gruppen klaret ca.30% en vektreduksjon på mer enn 5% av utgangsvekten.

I fettvev finnes hormonlignende substanser, som fremmer betennelsen i huden og i kroppen generelt, og dette hormonet hemmes ved vektreduksjon. Resultatet av vektreduksjon i denne studien kan sammenlignes med behandlinger som i dag brukes ved psoriasis, og effekten er da ganske imponerende, -da man jo også kan glede seg over de andre helseeffektene av vektreduksjon.

Kilde: Naldi et al : Br J Dermatology 2014 March, 173, 3,634-642

Utskriftsvennlig versjon

Mars 2014

Vitamin D – vindundermolekyl i fåreklær?
Det har i snart 100 år vært kjent hvilke viktige effekter vitamin D har for utvikling av skjelettet, mens det de siste 30 årene har kommet en rekke undesøkelser som kunne tyde på at vitamin D er et slags supervitamin med en rekke med medisinsk effekter på en rekke sykdommer som kreft, allergier, autoimmune sykdommer, og hjerte-kar sykdommer. Det har vært mye faglig uenighet, da mange mindre studer kunne tyde på hyggelig effekter, men det samtidig har vært vanskelig å påviste at å bruke vitamin D i store doser har ført til ønsket helsegevinst. Ettersom vitamin D tåles godt, har mange hivd innpå mye mer enn myndighetene nøkternt har anbefalt, og få blir sikkert syke av dette. Motto: Det som ikke tar livet av deg, gjør deg friskere ! Men dette er kanskje ikke korrekt , noe en stor ny studie tyder på, publisert i den prestisjetunge Lancet Diabetes & Endocrinology. Dette er en systematisk oversikt, som går igjennom andre studier på en systematisk måte. Det de finner er at det ser ut som at lavt vitamin D er et resultat av dårlig helse, mer enn omvendt. Et eksempel er diabetes 2 ,der en markør på sykdommen ikke påvirkes av vitamin D, selv om pasienten har lav vitamin D.

Siste ord er ikke sagt i denne sak, men litt måtehold i inntak av vitamin D kan være på sin plass. 50% av alle amerikanere tar vitamin D tilskudd, mon tror hva det gjør med dem?

Kilde: Autier et al The Lancet Diabetes & Endocrinology Des 6, 2013

Utskriftsvennlig versjon

Februar 2014

Canoderm krem (ACO) reduserer risiko for oppbluss av atopisk eksem
Å smøre en fuktighetskrem er basisbehandling av eksem av alle typer, og det finnes et rikt tilbud av kremer. Problemet er at ingen vet hvilke kremer som er bra, da det i liten grad er gjort forskning som kan si noe om dette. ACO Nordic er et unntak, de har sørget for forskning som kan støtte oss leger i de råd vi skal gi. Nylig er resultatet av COMPADRE studien kommet. 198 nordiske pasienter med atopisk eksem ble undersøkt, og delt opp i to grupper, der den ene skulle bruke en nøytral krem, halvparten Canoderm. Dr. Tor Langeland i Oslo var en av forskerne.

Risiko for tilbakefall var 37% mindre i Canodermgruppen, og pasienter som brukte Canoderm fikk forlenget tiden det tok før de igjen fikk eksem. Studien føyer seg til flere studier som gjør Canoderm til verden mest undersøkte fuktighetskrem. Dette forhindrer ikke at du kan like andre kremer bedre og vil velge noe annet, men vil du ha objektive data er det fortiden ingen andre som kan vise til slik dokumentasjon på effekt som Canoderm.

Kilde: Åkerstrøm U, Reitamo S, Langeland T, et al. Poster at EADV, October 2-6 Istanbul

Utskriftsvennlig versjon

Januar 2014

Solarier forbudt i Australia - gratulerer!
Ettersom det er vel etablerte studer som viser at solariebruk øker risikoen for alle typer hudkreft, inklusive den farligste, føflekkkreft, har mange land sakte med sikkert etablert lovverk for å redusere bruken. De fleste land, inkl. Norge har nå solarieforbund for barn og ungdom, men uten makt bak. Fremskrittspartiet støtter solarieindustrien. Men det er Australia som nok en gang er et foregangsland når det gjelder tiltak for forhindre hudkreft. Nå har politikerne en delstat South Australia tatt skrittet fullt ut: Solarier blir 100% forbudt, og man håper at andre delstater følger etter. Australia har meget høy kreftforekomst, befolket hovedsaklig av bleke europeere, og med meget solrikt klima.

Kilde: Cancer Council Australia 2013 on Google

Utskriftsvennlig versjon


Her er tidligere forskningsnyheter:

Fillaggrin: Hudens eget fuktighetsprotein. Oppdagelsen av fillagrin medførte et paradigmeskifte i forståelsen av atopisk sykdom.

Lukten av kreft: Er en hunds nese like god til å finne føflekkkreft som en allmennlege?

Tatovering med livsfarlige konsekvenser – hvor uheldig kan man være?

Myter om føflekker og melanom som bør korrigeres

Hvorfor får vi mer hudkreft på venstre kinn og mer grå stær på venstre øye?

Zikavirus – kan man se på huden at man der smittet?

Rosacea – effekter av tablettkur med isotretinoin - god men kortvarig effekt

Blir man veiledet eller desinformert om kortisonbruk på apotekene?

Hva bidrar til at vi får ansikter som ser eldre ut?

Peanøtt allergi kan forbygges – ved å spise litt peanøtter, ikke unngå dem.

Gir et antihistamin reduksjon av bivirkninger pga isotretionoin ved behandling av alvorlig akne?

Biologiske legemiddel mot psoriasis gir lite alvorlige infeksjoner

Lokalbehandling av akne med avitaminholdige legemidler (f.eks. Epiduo® eller Differin® kan brukes frem til eventuell graviditet.

Lokalbehandling av akne med avitaminholdige legemidler (f.eks. Epiduo® eller Differin® kan brukes frem til eventuell graviditet.

Plastpartikler fra hudkosmetikk havner i magen vår før eller siden, god appetitt!

Duplo ? Nei – Dupilumab heter den medisinen som endelig kan være en milepæl for behandling av alvorlig atopisk eksem hos voksne.

Huden kan puste – men ikke særlig effektivt

Dermatoskop – et hudlegeverktøy som får større og større plass i vår diagnostiske verktøykasse.

Hårtap hos kvinner – hvor mye er for mye?

Det er med Solfaktor som med alkohol: det er mengde og konsentrasjon som gir effekter.. Smør mer - med høy nok faktor

Ny krem mot Rosacea – ivermectin krem

Elidel krem (pimekrolimus) mot eksem er ikke kreftfremkallende, på tide å begrave denne myten for godt.

Atopisk dermatitt (AD) – vi kan forebygging sykdommen med en fuktighetskremkrem

Ny psoriasismedisin Cosensyx (secukinumab) fra Novartis.

Behandling av malignt melanom (føflekk kreft) ut av skyggenes dal. Nye legemidler gir forlenget liv til mange med spredning av melanom

Allergi mot kjøtt – sjeldent og snirklet hvordan det oppstår

Negler, psoriasis og sopp – hva skjerá?

Tatoveringer: Moten forandrer seg – ganske mange angrer tatoveringen

Lys i tunnelen – endelig håp for bedre behandling av alvorlig atopisk eksem hos voksne?

Føflekk-kreft (malingt melanom) – hvordan oppdage det tidlig? Opplæring hos hudlege hjelper

Protopic (tactolimus) versus kortison når man har kronisk eksem? Fremdeles sant at Protopic kan være bra

Våtservietter – kan gi kontaktallergi-særlig hos barn. Kathon – the bad guy

Elveblest (urtikaria) – ny, god behandling på markedet

Ny behandling av psoriasis – slanking!

Vitamin D – vindundermolekyl i fåreklær?

Canoderm krem (ACO) reduserer risiko for oppbluss av atopisk eksem

Solarier forbudt i Australia - gratulerer!

Barn som får antibiotika som spebarn får mer eksem

Diagnostikk av føflekk kreft (malignt melanom) med digital teknologi Kan dataprogrammer og digital teknologi lettere finne føflekk kreft?

Rosacea – håp fra flere kanter

Melanomrisiko bland rødhårede, lyshudede uansett sol eller ikke?

Psoriasisbehandling ikke bare bra for huden – men også for hjertet!

Er kløens mysterium avdekket?

Solfaktorkremer beskytter mot aldring av huden

Isotretinoin og tarmsykdom- ingen sammenheng

Fingeravtrykk kanskje ikke så smart som adgangstegn?

Isotretinoin – og sår nese – ikke bare tørrhet?

Litt synd at verden er så komplisert, filler´n.

Det finnes ikke allergifrie (hypoallergene) hunderaser

Atopisk eksem – nye europeiske retningslinjer for behandling - hva virker ikke?

Atopisk eksem – nye europeiske retningslinjer for behandling- bedre dokumentasjon på hva som virker og er trygt

Malingt melanom – endelig er det medisiner som har noe effekt hvis spredning

Psoriasis i neglene – behandling med Tacrolimus (Protopic) salve kan hjelpe

Behandling av vorter er lite effektivt, men frysebehandling hjelper noen

Legemiddel mot hudkreft (typen T-cell –lyfom) hjelper mot Alzheimers sykdom?

Høyere risiko for å få føflekk kreft (malingt melanom) ved å gå i solarium enn å sole seg ute?

Helt nytt legemiddel til behandling av huden av atopisk eksem blir testet

Atopisk eksem hos voksnes kan behandles med Methotrexate eller Imurel

Nikkelallergi – fremdeles helsefarlig juggel-smykker i salg

Peanøtt allergi – kan være meget farlig!

Håndeksem med sprekker i huden på fingrene – en ny genetisk sykdom?

Bjerkepollenallergikere som klør i munnen av epler kan tygge seg friske!

Eksem kontroll med kortisonkremer oftere noe bedre enn med Protopic®

Protopic ® (tacrolimus) er fremdeles ikke vist å være kreftfremkallende

Aldara ® (imiquimod) krem kan være god behandling for basaliomer

PDT – fotodynamisk terapi av solskadet hud (solare keratoser)

Kortisonkrem en gang om dagen – ikke to!

Kviser og kosthold – ny forskning viser at sunn mat også kan være sunt for huden!

Bruk av solfaktorkremer beskytter mot malingt melanom (føflekkkreft)

Kortisonkremer er ikke så skadelige for øyene som man har trodd

Depresjon, selvmordtanker og alvorlige kviser – ny kunnskap fra norsk forsker går verden rundt!

Det hjelper å bruke Canoderm ® krem for å hindre oppbluss av eksem.

Botox –ikke bare fryd og gammen?

Det er trygt å behandle seg med kortisonkremer selv om man er gravid.

Kan Biola® Fra Tine som kosttilskudd til gravid mor forhindre atopisk eksem hos barnet?

Fuktighestkremer forhindrer tilbakefall av atopisk dermatitt. Ikke bare kan man spare inn kortisonbruk ved å bruke enkelte fuktighetskremer, men de kan hindre at det blir tilbakefall.

Behandling av barn med biologisk legemiddel Enbrel ® Viktig at biologisk legemiddel kan brukes hos barn.

Rosacea – mystisk tilstand hvor forskning viser vei ut av tåken

Tanoreksi – sykelig avhengighet av å sole seg (i solarium).

Vitiligo- flekkvis pigmenttap – kan beskytte mot utvikling av føflekk kreft.

Malignt melanom – den svarte hudkreften er viktig å oppdage

Av en enkelt celle: en stamcelle, - kan man konstruere en helt ny hud?

Hvor mye - eller lite - skal vi sole oss for å få nok D vitamin?

Nye midler mot psoriasis blir stadig bedre

Nano-teknologi : nytt, spennende og ikke utforsket!

Bruk høyere solfaktor enn du tror? Solfaktor (SPF) 30 gjelder!

Håndeksem og bakterier - hyppigere en vi har trodd?

Lite matvareallergi ved atopisk eksem

Bakterier på huden – nødvendig for god helse

Håndeksem – en oversett tilstand som endelig blir forsket på!

Proaktiv behandling av atopisk eksem med Protopic (tacrolimus)

Slutt på å sy sammen kirurgiske sår med nål og tråd?

Aldara ® krem hjelper mot solskadet hud (solare keratoser)

Pasienter bruker svært lite av de kremene vi foreskriver

Norsk forsker i Spania ”oppdrar hudceller” til andre funksjoner

Epiduo ® - nytt praktisk middel mot akne ( kviser) er på markedet nå

Dermatoporose – et økende problem

Kviser (akne) og mat- er det en sammenheng?

Nytt preparat for psoriasis i hodebunn kommer til Norge tidlig 2009

Ny A-vitamin analog har effekt ved alvorlig kronisk håndeksem.

Perioral dermatitt kan også behandles med Elidel ®

Protopic® er neppe kreftfremkallende