Månedens forskningsnytt

Huden tar vi lett for gitt så lenge den fungerer som den skal - og vi skal prise oss lykkelige for at den stort sett klarer seg selv. Denne ca. 1 millimeter tynne strukturen som omgir oss er ufattelig kompleks. Det er mange forskere som for forøker å avdekke dens hemmeligheter.

Hvordan oppstår hudsykdommer, hvilke behandlinger er effektive for å reetablere hudens funksjon, og hva er nytt som kan ha betydning for deg som har problemer med huden?

Hver måned legger vi ut små referater fra forskning publisert i anerkjente tidskrifter som kan være av interesse.

De siste forskningsnyhetene:

Desember 2015

Lokalbehandling av akne med avitaminholdige legemidler (f.eks. Epiduo® eller Differin® kan brukes frem til eventuell graviditet.
Avitaminlignende legemidler som brukes mot uttalte hudsykdommer i form av tabletter (Isotretinoin, Toctino®, Neotigason®) er meget fosterskadelige, og ved bruk av slike medisiner (som alle tas som kapsler eller tabletter) MÅ svangerskap forebygges 100%, og det er strenge regler for å forhindre at noen blir gravide mens de tar disse legemidlene.

Når dert gjelder legemidler som Differin ® gel, elle Epiduo®, som brukes på huden over tid vil det også foreligge en advarsel om å ikke brukes disse under graviditet. Nå foreligger gode studer som støtter at man kan bruke legemidlene FREM til man vet man er gravid, og at man ikke trenger å slutte med denne behandling før man blir gravid. Man bør fremdeles ikke bruke disse legemidler under graviditeten.

Kilde: Br J Derm November 2015, Kaplan YZ et al 173: 1132-41

Utskriftsvennlig versjon

November 2015

Plastpartikler fra hudkosmetikk havner i magen vår før eller siden, god appetitt!
Det finnes en mengde kosmetiske produkter som inneholder ørsmå plastpartikler, de er tilsatt for å ”peele” av det ytterste hudlaget, - da ser vi litt mindre gustne ut i høstmørket. Disse små partiklene legger ut på en forunderlig reise: ned i vasken, ut i sluket, videre via avløpsvannet og ut i havet, da partiklene er for små til å bli effektivt filtrert hos vannverket.

I havet blir de spist av små havdyr, som blir spist av fisk, og vi gafler i oss fisken…. I California, som er en miljø-spydspiss, blir disse produktene forbudt fra 2020. Kanskje vi burde følge deres eksempel!

Kilde: Historien er stjålet fra Håkan Mobacken, Whats new nr.32 nov 2015, som referer til Nature 2015, 24 sept.

Utskriftsvennlig versjon

Oktober 2015

Duplo ? Nei – Dupilumab heter den medisinen som endelig kan være en milepæl for behandling av alvorlig atopisk eksem hos voksne.
Til tross for at kronisk eksem hos voksen kan behandles med en flere legemidler med effekt, har mange av disse legemidlene også potensielle bivirkninger som gjør dem krevende å bruke i hverdagen. Når det gjelder psoriasis har vi siste 10-15 år fått stadig flere såkalte biologisk legemidler med god effekt, noe slikt har manglet for alvorlig atopiske eksem hos voksne.

Nå er man i kommet lenger med å utvikle flere biologiske legemiddel som kan tenkes å virke, et av de som er mer enn lovende er Dupilumab. En ny studie i det prestisjetunge tidsskrift LANCET fra oktober 2015 , bekrefter at dette kan bli et stor gjennombrudd . Dupilumab blokker en signalsubstans ( IL4 reseptor)som bidrar til å holde betennelsen ved eksem i gang. Duipilumab er utviklet av et amerikansk firma, og ble omtalt av flere på siste kongress i den europeisk hudlegeforening (EADV) forrrige uke i København.. I en ny studie viste man etter 16 ukers behandling hadde de 380 pasientene som fikk aktivt stoff en tydelig redusert eksemscore ,og betydelig redusert tendens til infeksjon i eksemet. De klødde også mindre allerede etter 1 uke, mens det var noen flere som fikk herpes i gruppen som ble behandlet aktivt. Det er ikke observert alvorlige bivirkninger. Når dette kan tas i aktiv bruk vet vi ikke, men håper et at det ikke ta mer enn et år eller to. Før vi kommer så langt må man også finne ut hvem som skal ha dette, legemiddelet blir kostbart, men for pasientene det gjelder må dette kunne finansieres.

Kilde: Thaci et al, Lancet 2015, online oct 8.

Utskriftsvennlig versjon

September 2015

Huden kan puste – men ikke særlig effektivt
Når mine pasienter av og til kommer inn på at de ikke bruker visse typer kosmetikk fordi huden da slutter å puste, pleier jeg litt overbærende å minne dem om at det er lungene som puster, ikke huden. Men , hovmod står for fall. Huden puster, ganske forsiktig, riktignok , og det monner ikke mye i forhold til det vi trenger for å få nok oksygen til å overleve. Tysker forskere har funnet ut de ytterste 0.5 millimeter av huden kan absorbere oksygen, og at det bidrar til hudens ytterst sjikt får oksygen. Dette bidrar omtrent til 0.4% av den oksygenet kroppen trenger. Det er jo ikke mye, men litt.

Når derfor man i James Bond filmen ”Goldfinger ” kvalte en person ved å forgylle vedkommende, er ikke det noe vi treng er å være redd for. Hvis huden ikke får oksygen klarer resten lungenes oksygenopptak - også forsørge hele huden også. Så ikke stol på at null komma fire prosent er nok til å holde liv i noen. At huden har hørsel tror jeg ikke vil dukke opp i denne spalten.

Kilde: Zeit Wissen Juli , 4/2015, Birgit Herden

Utskriftsvennlig versjon

August 2015

Dermatoskop – et hudlegeverktøy som får større og større plass i vår diagnostiske verktøykasse.
Mange som kommer til hudlege vil se at hudlegen bruker et instrument som minner om det ørelegene bruker får å se i nese og ører. Hudlegen har i mer enn 20 år brukt dette dermatoskopet som ved godt lys forstørrelse av bildet gir oss et blikk inn i huden – vi ser mer, og noe annet enn man kan ved bare å forstørre. Dette skyldes at lyset er polarisert og gir et skinn inn i huden, vi kan se noe som ligger i huden, ikke bare utenpå.

Det vi ser er en ny verden, som er forskjellig fra det man ser ved å se på snitt av huden i mikroskopet, men som kan korreleres med dette. Dermatoskopet ble først brukt bare til å se på føflekker for å skille disse fra føflekk kreft (melanom), men de siste årene har vi fått mye ny kunnskap, og dermatoskopi kan også brukes til å skille ulike hudsykdommer, hårsykdommer og neglesykdommer - hvis man kan bruke instrumentet. Det må læres, og det er som å lære seg et nytt språk.

En undersøkelse viser at dermatoskopiske tegn til en viss grad kan forutsi om føflekkkreften har spredt seg til lymfeknuter, noe som er viktig å vite. Det kan føre til at visse dermatoskopiske funn bør gjøre at man undersøker lymfeknuter nøyere. En annen undersøkelse viser at dermatoskopiske funn kan forutsi hvordan en annen type hudkreft, platepitelcarcinom, kan utvikle seg, igjen noe som gjøre oss mer aktsomme overfor visse typer funn, enn andre. Dette er en mindre farlig hudkreft enn melanom ( føflekkkreft). Dermatoskopet vil likevel oftest suppleres andre metoder –for sammen med disse å gi bedre svar enn uten.

Kilde: Gonzales Alvarez T et al , BJD 2015, May. Lallas et al , BDD 2015, May

Utskriftsvennlig versjon

Juli 2015

Hårtap hos kvinner – hvor mye er for mye?
Når kvinner synes de miste for mye hår kan det skyldes flere ting: At de faktisk miste mer hår enn de 50-150 pr dag som er normalt, at de plutselig blir oppmerksom på at de mister hår, eller at de blir engstelige uten at det foreligger et reelt økt hårtap. Hårtap kan skyldes ulike tilstander, men å finne ut om det foreligger et reelt økt hårtap er viktig uansett, og mange starter med å samle hår for å telle, eller se på forskjeller over tid.

Dr. Rodney Sinclair i Melbourne, Australia har utført en nyttig studie, for å finne ut om man kan bruke telling av hår som et pålitelig diagnostisk middel. 50 kvinner som hadde fått påvist den vanligste formen for hårtap hos kvinner (FPHL –tilvarende den type hårtap som gjør de flest menn blir skallet, kvinner blir meget sjeldent skallet) – skulle vurdere sitt eget hårtap ved en skala som bestod av bilder av en viss menge hår – mengde 1-6, der 6 viste mange hår, 1 få. Konklusjonen ble at de med økt hårtap hadde høy score ( i snitt 4.96), og at man ved denne metoden: å se på en skala og sammenligne med eget hårtap får en god pekepinne på om det foreligger at hårtap av typen FPHL. Dette kan være en ny metode som supplerer andre metode for å stillet diagnose og vurdere behandling av hårtapet. OBS –for de med meget kort hår kan ikke metoden brukes.

Kilde: R Sinclair, BJD Ahead of Print dio:10.1111/bjd.13873 (2015)

Utskriftsvennlig versjon

Juni 2015

Det er med Solfaktor som med alkohol: det er mengde og konsentrasjon som gir effekter.. Smør mer - med høy nok faktor
Rådet fra den norske kreftforening er å bruke faktor 15, etter at du har unngått å være i solen midt på dagen, og etter at du har beskyttet deg med klær. Faktum er at mange vil være i solen uten klær, og heller ikke går i skyggen midt på dagen.

Da trenger de i hvert fall råd som gjør at de får best mulig effekt av å bruke solfaktor i det hele tatt. I amerikanske anbefalinger er det faktor 30 som gjelder, og det er ingen grunn til å gå lavere. Ettersom det er svært vanskelig å få smørt så mye krem inn i huden at det oppstår faktor 30 – vil de aller fleste av oss vil bruke vesentlig mindre mengde krem enn det som skal til, og oppnår da kanskje faktor 10-15 på det beste. Og det kan være nok hvis ikke solen er veldig sterk. Men det kan være avhengig av hva du smører deg med: En ny undersøkelse viser at det ikke er likegyldig om du bruker spray, krem eller stick. Ved bruk av spray oppnås best resultat, mindre ved krem og minst ved stick. Man skal ikke spraye direkte i ansiktet, da man bør unngå å få sprayen i lungene. Men det viktigste er jo at det smøres, å gjøre det grundig er viktigere enn hva du smører med.

Konkusjon: Gå ut av sterk sol midt på dagen eller beskytt deg med klær (”hatt og frakk”), skal du eksponere bar hud, bruk faktor 30, eller høyere. Bruk vannfast solfaktor, og smør pånytt hvis du bader. Da holder huden seg yngre, lager mindre rynker, mindre flekker , og reduserer risiko for hudkreft. D-vitamin får du uansett, mangler du det,- ta en tablett.

Kilde: Novic et al. Photodermatol Photoimmunol Photomed 2015, March 13

Utskriftsvennlig versjon

Mai 2015

Ny krem mot Rosacea – ivermectin krem
Ivermectin er et kjent legemiddel for behandling av parasitter, bl.a skabb, og blir da brukt som tabletter. I november 2014 ble ivermectin krem 1% (Soolantra®) godkjent av amerikanske legemiddelmyndigheter, og da vil nok snart europeiske myndigheter følge etter.

Middelet har effekter både som et direkte anti-paratittmiddel og også til en viss grad mot inflammasjon ( betennelse).

Mekanismen som føre til rosacea er ukjent selv om det er vist at avvik i vårt medfødte immunforsvar ser ut til å ha en betydning, men ingen vet i dag sikkert hvorfor vi får rosacea, selv om flere faktorer synes å spille en rolle. Midden Demodex folikkulorum er en del av den naturlige forekomsten av mikroorganismer hos alle mennesker, men det er i en årrekkke mistenkt at en en økt forekomst av Demodex er involvert i rosacea. At ivermectin kan virke mot Demodex er logisk, kanskje litt rart dette ikke er prøvd før. Flere nye studier viser effekt, en av dem viser bedre effekt enn et annet legemiddel som brukes mye i dag (Rozex – metronidazol) krem. Videre ser det ut til at kremen meget sjelden gir lokale bivirkninger dvs irritasjon, eller andre tegn til å kunne påvirke huden negativt. Ettersom det i dag kun finnes behandlinger som bremser rosacea, og ingen kurerende behandling, er langtidstoleransen viktig. Vi venter på lansering i Norge.

Kilde: Taib A et al: B J Dermatology September 2014.

Utskriftsvennlig versjon

April 2015

Elidel krem (pimekrolimus) mot eksem er ikke kreftfremkallende, på tide å begrave denne myten for godt.
Medisinske myter er vel så langlivet, og vanskelige å korrigerer, som medisinske fakta. Å snakke om bivirkninger er dessuten er betydelig mer mediavennlig enn å referere til gode behandlings effekter.

Da vi på midten av 90-tallet endelig fikk to nye, effektive legemidler mot eksem ( Protopic® og Elidel®) , som beviselig manglet flere av kortisonkremenes potensielt negative effekter, ble det jublet i fagmiljøene. Men så gikk det kun noen få år før amerikanske legemiddelmyndigheter (FDA) valgte å merke Protopic og Elidel med en såkallt ”black box warning” - som mange oppfatter vesentlig farligere enn varsel om hai på australske strender. Denne advarsel var bygget på en teoretisk mulighet for opptak av legemidlene inn i kroppen, og påfølgende effekt på immunforsvaret mot kreft, samt feilaktige beretninger om sammenheng mellom bruk av disse midlene og ”kreft” hos enkelte individer. Det tok år å korrigere de faktiske forhold, og man satt i igjen med en teoretisk kreftrisiko UTEN noe data som tilsier at dette er en reel risiko i det virkelige liv. I mellomtiden har man skremt millioner av leger og pasienter bort fra gode legemidler. Ikke noe er så effektiv som det lille ordet kreft. Les eventuelt Forskningsnytt nov 2011 hvis du vil fordype deg mer i tema.

Nå (2015) foreligger mengder av vitenskapelige undersøkelser på Elidel, som alle konkluderer: Det foreligger ikke kreftrisiko ved bruk av Elidel. Dette er en av flere artikler: Margolis DJ et al. JAMA online Feb 2015.

Kilde: Margolis DJ et al. JAMA online Feb 2015.

Utskriftsvennlig versjon

Mars 2015

Atopisk dermatitt (AD) – vi kan forebygging sykdommen med en fuktighetskremkrem
Atopiske dermatitt –barneeksem – er så vanlig at ca hvert 5.barn er mer eller mindre plaget av sykdommen. Mange er lite plaget, og slett ikke få er svært plaget. Til tross for intens forsking i mange år har man i stor grad måtte avfinne seg med å behandle sykdommen når den er oppstått, og det har vært svært vanskelig å finne gode måter å forebygge sykdommen på. Det har vært mange forvirrende hypoteser, og både foreldre og leger har ledsaget barna i å klø seg i forvirring over motstriden konklusjoner på feltet. Siden oppdagelsen av ”genet for tørr hud” filaggrin i 2006 har tåken lettet noe, da man kunne påvise at det faktisk er en brist i hudens barriereegenskapet som er en tydelig negativ faktor. Sykdommen kan tenkes å starte med at den tørre huden slipper inn allergener i kroppen, og individet legger ut på ”den atopiske vandring”: evnen til å få eksem, allergier ,høysnue eller astma. Det pågår derfor en rekke forsøk, verden over, der man smører barn med økt risiko for sykdommen med fuktighetskremer FØR de får eksem, fra fødsel. En av disse studiene er nylig publisert og viser at jo: Ved å smøre høyrisikobarn med fuktighetskrem i 6 mnd, så vil de i mindre grad utvikle eksem, ca 50% redusert risiko opp mot kontrollgruppen, det var 124 barn med i hele studien. Ergo har vi belegg for å si at å smøre huden med noe så snilt og ufarlig som en fuktighetskrem kan forebygge eksem. Flere andre studer er på samme spor, her vil det komme nye og bedre studier som også belyser hvilken fuktighetskrem som er best…

Kilde: Simpson E et al J Allergy Clin Immunol 2014:134:818

Utskriftsvennlig versjon

Februar 2015

Ny psoriasismedisin Cosensyx (secukinumab) fra Novartis.
Den 20 november ble det av den europeiske legemiddelmydighet EMA godkjent en ny medisin mot psoriasis, og denne sprøytebehandlingen gir oss et etterlengtet nytt verktøy for behandling av moderat til alvorlig psoriasis.

Vi har i dag ganske mange pasienter som blir behandlet med Methotrexate (tabletter), men som vi gjerne skulle kunne gi et endra bedre tilbud, da MTX kan gi bivirkninger hos noen, og ikke tåles av andre. Secukinumab har dessuten en virkningsmekanisme som skiller det både fra MTX , men også fra de andre biologiske legemiddel vi har tilgjengelig. Secukinumab virker ved å hemme en betennelsessubstans som heter IL-17 , og som er en sentral ”bad guy” i psoriasismekanismen. Cosensyx har i studer vist seg mer effektiv enn Enbrel (etanercept) , et biologisk legemiddel mye brukt siste ti år. Hvordan denne nyvinningen vil plassere seg blant de eksisterende legemiddel vi har i Norge vil ikke minst avhenge pris og myndighetenes beslutning om finansiering, samt ytterligere studier av effekt og bivirkninger. Bak i køene av lovende midler er to andre legemidler, brodalumab, og ixekinumab, som begge også har effekt via samme IL-17 hemming , som er sannsynlige konkurrenter. Lite tyder på at vi om 5 år vil bruke samme preparater som i dag. Bedre effekt, mindre bivirkninger, og lavere pris er det vi kan forvente. Men fremdeles blir det dyrt, minister Høye.

Kilde: Paul C et al J Eur Dermatol Venereol 2014: sept EMA, 2014: Nov 1420

Utskriftsvennlig versjon

Januar 2015

Behandling av malignt melanom (føflekk kreft) ut av skyggenes dal. Nye legemidler gir forlenget liv til mange med spredning av melanom
Det diagnostiseres mer enn 1700 nye tilfeller av malignt melanom i Norge pr. år. Ca 85 % blir ikke syke etter at melanomet er fjernet, mens ca 15% får spredning av sykdommen.

Frem til 2010 hadde man svært lite å tilby disse pasientene med spredning til indre organer. De fleste levde kun noen mnd, til tross for en rekke eksperimentelle behandlinger. De siste 4 årene har det skjedd en utrolig gledelig utvikling av nye medikamenter som forlenger liv, og kanskje til og med kan helbrede noen. Allerede er f.eks. ipilumimab tatt i bruk i Norge, etter mye politisk bråk, mens det er utviklet flere nye og svært lovende medisiner i USA, som ennå ikke er kommet til Europa. Noen av disse er godkjent på rekordtid av amerikanske legemiddelmyndighet (FDA) pga oppsiktsvekkende gode resultater. Dette gjelder nivolumab ( som hindre programmert celledød). Dabrafenib (BRAF-gen hemmer) er an annen medisin som har vist svært lovende resultater. Disse medikamentene kan også kombineres med enda større potensiale for effekt. Pris og tilgjengelighet i Europa og Norge er ikke klart, men med så stor effektivitet som disse midlene ser ut til å ha kan man ikke la være å ta disse i bruk. Norge har pinlig høy dødelighet av melanom – og disse resultatene er en vitamininnsprøyting for mye mer aktiv behandling av en pasientgruppe som mister svært mange leveår, da melanom også rammer mange yngre mennesker.

Kilde: Onkologisk Forum nov 14 ( CLH) , og C Robert et al : New England Journal og Medicine, November 16, 2014

Utskriftsvennlig versjon


Her er tidligere forskningsnyheter:

Fillaggrin: Hudens eget fuktighetsprotein. Oppdagelsen av fillagrin medførte et paradigmeskifte i forståelsen av atopisk sykdom.

Lukten av kreft: Er en hunds nese like god til å finne føflekkkreft som en allmennlege?

Tatovering med livsfarlige konsekvenser – hvor uheldig kan man være?

Myter om føflekker og melanom som bør korrigeres

Hvorfor får vi mer hudkreft på venstre kinn og mer grå stær på venstre øye?

Zikavirus – kan man se på huden at man der smittet?

Rosacea – effekter av tablettkur med isotretinoin - god men kortvarig effekt

Blir man veiledet eller desinformert om kortisonbruk på apotekene?

Hva bidrar til at vi får ansikter som ser eldre ut?

Peanøtt allergi kan forbygges – ved å spise litt peanøtter, ikke unngå dem.

Gir et antihistamin reduksjon av bivirkninger pga isotretionoin ved behandling av alvorlig akne?

Biologiske legemiddel mot psoriasis gir lite alvorlige infeksjoner

Lokalbehandling av akne med avitaminholdige legemidler (f.eks. Epiduo® eller Differin® kan brukes frem til eventuell graviditet.

Lokalbehandling av akne med avitaminholdige legemidler (f.eks. Epiduo® eller Differin® kan brukes frem til eventuell graviditet.

Plastpartikler fra hudkosmetikk havner i magen vår før eller siden, god appetitt!

Duplo ? Nei – Dupilumab heter den medisinen som endelig kan være en milepæl for behandling av alvorlig atopisk eksem hos voksne.

Huden kan puste – men ikke særlig effektivt

Dermatoskop – et hudlegeverktøy som får større og større plass i vår diagnostiske verktøykasse.

Hårtap hos kvinner – hvor mye er for mye?

Det er med Solfaktor som med alkohol: det er mengde og konsentrasjon som gir effekter.. Smør mer - med høy nok faktor

Ny krem mot Rosacea – ivermectin krem

Elidel krem (pimekrolimus) mot eksem er ikke kreftfremkallende, på tide å begrave denne myten for godt.

Atopisk dermatitt (AD) – vi kan forebygging sykdommen med en fuktighetskremkrem

Ny psoriasismedisin Cosensyx (secukinumab) fra Novartis.

Behandling av malignt melanom (føflekk kreft) ut av skyggenes dal. Nye legemidler gir forlenget liv til mange med spredning av melanom

Allergi mot kjøtt – sjeldent og snirklet hvordan det oppstår

Negler, psoriasis og sopp – hva skjerá?

Tatoveringer: Moten forandrer seg – ganske mange angrer tatoveringen

Lys i tunnelen – endelig håp for bedre behandling av alvorlig atopisk eksem hos voksne?

Føflekk-kreft (malingt melanom) – hvordan oppdage det tidlig? Opplæring hos hudlege hjelper

Protopic (tactolimus) versus kortison når man har kronisk eksem? Fremdeles sant at Protopic kan være bra

Våtservietter – kan gi kontaktallergi-særlig hos barn. Kathon – the bad guy

Elveblest (urtikaria) – ny, god behandling på markedet

Ny behandling av psoriasis – slanking!

Vitamin D – vindundermolekyl i fåreklær?

Canoderm krem (ACO) reduserer risiko for oppbluss av atopisk eksem

Solarier forbudt i Australia - gratulerer!

Barn som får antibiotika som spebarn får mer eksem

Diagnostikk av føflekk kreft (malignt melanom) med digital teknologi Kan dataprogrammer og digital teknologi lettere finne føflekk kreft?

Rosacea – håp fra flere kanter

Melanomrisiko bland rødhårede, lyshudede uansett sol eller ikke?

Psoriasisbehandling ikke bare bra for huden – men også for hjertet!

Er kløens mysterium avdekket?

Solfaktorkremer beskytter mot aldring av huden

Isotretinoin og tarmsykdom- ingen sammenheng

Fingeravtrykk kanskje ikke så smart som adgangstegn?

Isotretinoin – og sår nese – ikke bare tørrhet?

Litt synd at verden er så komplisert, filler´n.

Det finnes ikke allergifrie (hypoallergene) hunderaser

Atopisk eksem – nye europeiske retningslinjer for behandling - hva virker ikke?

Atopisk eksem – nye europeiske retningslinjer for behandling- bedre dokumentasjon på hva som virker og er trygt

Malingt melanom – endelig er det medisiner som har noe effekt hvis spredning

Psoriasis i neglene – behandling med Tacrolimus (Protopic) salve kan hjelpe

Behandling av vorter er lite effektivt, men frysebehandling hjelper noen

Legemiddel mot hudkreft (typen T-cell –lyfom) hjelper mot Alzheimers sykdom?

Høyere risiko for å få føflekk kreft (malingt melanom) ved å gå i solarium enn å sole seg ute?

Helt nytt legemiddel til behandling av huden av atopisk eksem blir testet

Atopisk eksem hos voksnes kan behandles med Methotrexate eller Imurel

Nikkelallergi – fremdeles helsefarlig juggel-smykker i salg

Peanøtt allergi – kan være meget farlig!

Håndeksem med sprekker i huden på fingrene – en ny genetisk sykdom?

Bjerkepollenallergikere som klør i munnen av epler kan tygge seg friske!

Eksem kontroll med kortisonkremer oftere noe bedre enn med Protopic®

Protopic ® (tacrolimus) er fremdeles ikke vist å være kreftfremkallende

Aldara ® (imiquimod) krem kan være god behandling for basaliomer

PDT – fotodynamisk terapi av solskadet hud (solare keratoser)

Kortisonkrem en gang om dagen – ikke to!

Kviser og kosthold – ny forskning viser at sunn mat også kan være sunt for huden!

Bruk av solfaktorkremer beskytter mot malingt melanom (føflekkkreft)

Kortisonkremer er ikke så skadelige for øyene som man har trodd

Depresjon, selvmordtanker og alvorlige kviser – ny kunnskap fra norsk forsker går verden rundt!

Det hjelper å bruke Canoderm ® krem for å hindre oppbluss av eksem.

Botox –ikke bare fryd og gammen?

Det er trygt å behandle seg med kortisonkremer selv om man er gravid.

Kan Biola® Fra Tine som kosttilskudd til gravid mor forhindre atopisk eksem hos barnet?

Fuktighestkremer forhindrer tilbakefall av atopisk dermatitt. Ikke bare kan man spare inn kortisonbruk ved å bruke enkelte fuktighetskremer, men de kan hindre at det blir tilbakefall.

Behandling av barn med biologisk legemiddel Enbrel ® Viktig at biologisk legemiddel kan brukes hos barn.

Rosacea – mystisk tilstand hvor forskning viser vei ut av tåken

Tanoreksi – sykelig avhengighet av å sole seg (i solarium).

Vitiligo- flekkvis pigmenttap – kan beskytte mot utvikling av føflekk kreft.

Malignt melanom – den svarte hudkreften er viktig å oppdage

Av en enkelt celle: en stamcelle, - kan man konstruere en helt ny hud?

Hvor mye - eller lite - skal vi sole oss for å få nok D vitamin?

Nye midler mot psoriasis blir stadig bedre

Nano-teknologi : nytt, spennende og ikke utforsket!

Bruk høyere solfaktor enn du tror? Solfaktor (SPF) 30 gjelder!

Håndeksem og bakterier - hyppigere en vi har trodd?

Lite matvareallergi ved atopisk eksem

Bakterier på huden – nødvendig for god helse

Håndeksem – en oversett tilstand som endelig blir forsket på!

Proaktiv behandling av atopisk eksem med Protopic (tacrolimus)

Slutt på å sy sammen kirurgiske sår med nål og tråd?

Aldara ® krem hjelper mot solskadet hud (solare keratoser)

Pasienter bruker svært lite av de kremene vi foreskriver

Norsk forsker i Spania ”oppdrar hudceller” til andre funksjoner

Epiduo ® - nytt praktisk middel mot akne ( kviser) er på markedet nå

Dermatoporose – et økende problem

Kviser (akne) og mat- er det en sammenheng?

Nytt preparat for psoriasis i hodebunn kommer til Norge tidlig 2009

Ny A-vitamin analog har effekt ved alvorlig kronisk håndeksem.

Perioral dermatitt kan også behandles med Elidel ®

Protopic® er neppe kreftfremkallende