Månedens forskningsnytt

Huden tar vi lett for gitt så lenge den fungerer som den skal - og vi skal prise oss lykkelige for at den stort sett klarer seg selv. Denne ca. 1 millimeter tynne strukturen som omgir oss er ufattelig kompleks. Det er mange forskere som for forøker å avdekke dens hemmeligheter.

Hvordan oppstår hudsykdommer, hvilke behandlinger er effektive for å reetablere hudens funksjon, og hva er nytt som kan ha betydning for deg som har problemer med huden?

Hver måned legger vi ut små referater fra forskning publisert i anerkjente tidskrifter som kan være av interesse.

De siste forskningsnyhetene:

Desember 2016

Fillaggrin: Hudens eget fuktighetsprotein.
Oppdagelsen av fillagrin medførte et paradigmeskifte i forståelsen av atopisk sykdom.
Det er 10 pr siden Mclean og medarbeidere publiserte den hittil mest siterte studie innen hudfaget. De viste at det er en feil i et gen som koder for filaggrin som er årsaken til en ganske utbredt form for tørr hud som kalles ichtyosis vulgaris, og hos mange med eksem. Hvis man ser med et helt vanlig mikroskop på et snitt av overhuden,( som er 0.1 millimeter tykk), så ser man nesten helt ytterst mot de siste flate hudcellene (som kun er en hundredels millimeter tykk), noen korn, her dannes filaggrin, og når fillagin brytes ned oppstår små aminosyrer, som bidrar sterkt til at huden gjør sin jobb som ”barriere” mot verden. Før 2006 trodde man atopiske sykdommer (atopisk eksem, matvareallergier, høysnue og astma) var primært forårsaket av en feil i regulering av immunceller, etter Mcleans arbeider, og en kaskade av andre studer som fulgte , vet vi at en feil i barrieren, som for eksempel en feil i filaggrin genet , medfører en defekt barriere funksjon, og dette er den primære feilen. Det er huden som ikke kan beskytte seg mot miljøet utenfor, som medføre en endring i immunsystemet som så fører til risiko for alle disse sykdommer. Dessverre vet man ikke hvilken faktorer i miljøet som går igjennom huden og feil-aktiverer immunforsvaret, men her er nå forskningsfokus. Det finnes dog noen som har en type astma som ikke skyldes filaggrin genet, så genfeilen er ikke en fullstendig forklaring på hvordan all atopiske sykdom oppstår. Det er også stort forskningsfokus på hvordan man kan styrke hudbarrierer med bedre fuktighetskremer som kan oppveie for filaggrin-feilen.

Kilde: Mclean WHI, Br J Dermatol (2016) 175 Supplement (S2), 2-4.

Utskriftsvennlig versjon

November 2016

Lukten av kreft: Er en hunds nese like god til å finne føflekkkreft som en allmennlege?
Det dør ca 250 nordmenn hvert år av spredning av malignt melanom ( føflekkreft). Noen av disse dødsfallene kunne vært unngått hvis disse føflekklignende svulstene i huden hadde vært oppdaget tidligere. Dessverre kan det være svært vanskelig å skille melanom fra vanlige føflekker, og selv hudleger med ekspertkunnskap kan ikke oppdage alle, og har en treffkvoten må maksimalt 95% - i beste fall.

Det har vært publisert anekdotiske rapporter om hunder som har ”funnet” melanom, og slik sørget for at diagnosen er stillet tidligere – noe som er nøkkelen til å hindre dødsfall, som i hovedsak skyldes for sen diagnose. Det er hundens fantastiske evne til å lukte seg frem til flyktige molekyler,og markere på disse, som man har begynt å studere. Menneskets hud og ulike utvekster i huden skiller ut et rikholdig repertoir av slike duft molekyler. I en helt fersk studie har Willis og medarbeidere utført en rekke helt utrolig grundig eksperiment for å utvide dette forskningsfeltet. Labradoren Ronnie (2 år ved studiens start) ble utsatt for lukt samlet fra 593 ! ulike mennesker, derav 61 hadde melanom. Det ble samlet inn duftstoffer med standardiserte metoder, avansert statestikk ble benyttet, og resultatet ble at Ronnie klarte å markere på melanom duften i 45% av tilfellene, mens det ved ren tilfeldighet ville vært 10%. Førtifemprosent treff er ikke så lang unna det mange allmennleger har som treffkvote – men metoden med hunden er ennå IKKE så gode at dette er brukbart i vår kliniske hverdag. Særdeles imponerende forskning pga grundig metodisk arbeid. Enn så lenge vil du neppe møte en firbent doktor på legekontoret , slik vi etter hvert er vant med hunder som f.eks finner narkotiske stoffer.

Kilde: Willis CM et al. BR J Dermatol 2016 , 175, 1020-1029

Utskriftsvennlig versjon

Oktober 2016

Tatovering med livsfarlige konsekvenser – hvor uheldig kan man være?
Danske forskere rapporterer en uhyggelig historie om hvordan noe tilsynelatende ufarlig ( å få utført en tatovering på armen) kan gi helt utilsiktede følger. En tidligere frisk mann på 40 år fikk i 2003 utført en stor svart tatovering på hø skulder og overarm, utført hos profesjonell tatovør. Tatovøren brukte lateks ( gummi ) hansker under arbeidet, som tok 4 timer.

I samme år og årene etterpå fikk pasienten en rekke alvorlige allergiske (anafylaktiske) sjokk med påfølgende sykehusinnleggelse, og under en operasjon fikk han også allergisk sjokk med hjertesvikt. Det ble påvist en latexallergi , som best kan forklares med at ved tatoveringen i 2003 ble ”prikket” ørsmå mengder lateks inn i huden – som gjorde ham allergisk. Etter 2004 er mannen akuttinnlagt 16 ganger på sykehus pga allergisk sjokk, han har fått fjernet hele tatoveringen kirurgisk uten at det har hjulpet, og han er blitt arbeidsufør. I 2003 ble det ofte brukt latekshanser med pudder i helsevesent , som noe gir kjent økt risiko for allergi, - men selv latekshansker uten pudder kan også innebære risiko for allergi . Konklusjon: Hvis du skal bli tatovert- be tatovøren bruke lateksfrie hansker.

Kilde: K Hutton Carlsen og J Serup, JEADV July 2016 p. 1242

Utskriftsvennlig versjon

September 2016

Myter om føflekker og melanom som bør korrigeres
Den medisinske verden er full av myter –en myte er en falsk eller uriktig overbevisning, ofte oppstått fordi myten synes intuitivt logisk, gammel kunnskap basert på utdaterte grunnfakta eller formidlet av media eller autoritative ,men ikke oppdaterte, fagpersoner. Italienske forskere som jobber med føflekker har publisert en fin artikkel om dette i det anerkjente hudlegebladet JEADV – ergo vi leger vasser nok selv også i våre egne myter.
1. Det er farlig å skade en føflekk. NEI. Mange tror feilaktig at å skade en føflekk er farlig. Men en føflekk som ser” skadet ut” , kan være noe annet – føflekkreft (melanom).
2. Det er farlig å operere en føflekk- da sprer sykdommen seg. NEI. Men man vil gjerne operere bort hele føflekken hvis den viser seg å være føflekk-kreft (melanom).
3. Føflekker under føttene er ekstra farlige. NEI. Men uoppdaget føflekk-kreft under føttene kan utvikle seg fordi fotsålene ofte ikke blir sett på.
4. Føflekker blir til føflekk-kreft ( melanom). NEI. Kun 20-25% av all føflekk kreft oppstår i en føflekk, mens det overveldende flertall oppstår et sted i huden der det ikke var noen føflekk. Melanom er melanom fra dag en – men kan forveksles med en føflekk.
5. Er det farlig å bare ta en prøve fra en føflekk som viser seg å være et melanom. NEI. Men man vil helst ha ut mest mulig av melanomet uten at det er skåret i det, men det er ikke farlig i seg selv. Myter kan være seiglivet. Bra forsøk på avlivning.

Kilde: Piccolo, V et al., JEADV, 2016, 919-925

Utskriftsvennlig versjon

August 2016

Hvorfor får vi mer hudkreft på venstre kinn og mer grå stær på venstre øye?
Det er kjent at det oppstår med hudkreft på ve side av ansiktet, og mer grå stær på ve øye enn høyre. En hypotese er at UVA-lys treffer bilkjørere – hvertfall i et land der det kjøres mye bil i god sol ( California) , og en amerikanske undersøkelse gir mer data som støtter hypotesen. Man vet fra før at UVA – den delen av det ultrafiolette sol- lyset som sår tvers igjennom vanlig glass) utøver skader dypt i huden ( UVA er det man får mye av i solarier, og som bidrar mest til brunfargen og rynkene i huden). Ergo har bilprodusenten laget filter som effektivt reduserer UVA mengden som går igjennom frontrutene , men de er ikke fullt så flinke med siderutene. Dr. Brian Wachtler har undersøkt hvor mye UVA som kommer igjennom sidevinduene i 29 ulike bilmodeller i USA produsert frem til 2010 – og fant at disse sidevinduene slipper igjennom så mye oms 30% av UVA mengden. Det kan være nok til å bety noe. Vi kjenner kontorfolk som ved å ha sittet ved vinduet i 20-30 år og jobbet med solen inn mot ansiktet kan være vesentlig mer rynket på denne siden av ansiktet. Konklusjon: UVA bør unngås, bruke gjerne en solfaktor med godt filter mot UVA, eller bytt bil..

Kilde: Brian B Wachtler, JAMA Ophtalmology 2016

Utskriftsvennlig versjon

Juli 2016

Zikavirus – kan man se på huden at man der smittet?
Zikaviruset er definert av Verdens helseorganisasjon (WHO) å være en global helsetrussel. Den største faren ved viruset, er som kjent å bli smittet med viruset mens man er gravid , fordi fosteret da kan få alvorlige og uopprettelige skader. Ellers blir de fleste lite syke av å bli smittet. Smitte skjer via mygg som har sugd blod fra smittede individer, og det kan også smitte seksuelt og gjennom blodoverføringer. Men hva med huden? Etter 4-12 dagers inkubasjonstid vil endel smittede kunne får et småprikket utslett på kroppen og armer og bein ,ofte sammen med hodepine, leddsmerter eller lett irritasjon i øyne, disse symptomene kan vare en ukes tid. Utslett ligner vanlige virusutslett som meslinger eller røde hunder, og er ikke spesielt for Zika. Det oppstår sjelden også på hender og føtter , men kan også gi hevelse i lymfeknuter. Utslettet kan klø, og tilheler uten arr med litt tørrhud. Etter en ukes tid er huden tilbake i sitt gamle jeg.

Sitter du på Aker Brygge og får disse symptomene, er det neppe Zika, men er du i Rio eller omegn , så bør du ikke blir gravid, og la deg teste for smitte,selv om risiko for smitte i Rio er svært lav – uansett.

Kilde: Benjamin Farahnik, Journal of American Academy of Dermatology, vol.74,(6), p-1286.

Utskriftsvennlig versjon

Juni 2016

Rosacea – effekter av tablettkur med isotretinoin - god men kortvarig effekt
Hudsykdommen rosacea er ikke helt det samme som akne ( kviser), men det er flere legemidler som har effekt på begge sykdommer, både antibiotika (oftest tetracykliner), og det avitaminlignende legemiddel isotretinoin. Isotretinoin har vært bruk av hudleger i mange år, men det foreligger begrenset kunnskap om hvor god behandlingen er, hvor lenge vi skal behandle, og i hvilken dose. Isotretinoin er fosterskadelig, og foreskrivningen er underlagt regler fra myndighetene. Franske hudleger har undersøkt effekten av isotretinoin på en gruppe på 158 pasienter som ikke hadde tilstrekkelig effekt av Tetracykliner i 3 mnd. Pas. fikk en lav dose, ca 10 mg pr. dag, tilsvarer 3-4 tabletter a 20 mg pr uke i 4 mnd. Da ble 57% - nitti prosent bedre, mens så mye som 58% fikk tilbakefall av sykdommen etter ca 4 mnd. 3 av 158 pasientene fikk alvorlige bivirkninger, en muskelsmerter, og en netthinneavløsning. 14% avbrøt behandlingen pga bivirkninger. Konklusjonen må bli at vi fremdeles ikke har et effektivt og trygt preparat som har effekt i lengre tid etter avsluttet behandlingstid, men at for noen er isotretinoin en mulighet istedenfor langvarig tetracyklin-behandling, som vi helst vil unngå pga bakterie- resistens utvikling.

Kilde: Håkan Mobacke Whats new nr.34 – artikkel: J Invest Dermatol 2016- ePub

Utskriftsvennlig versjon

Mai 2016

Blir man veiledet eller desinformert om kortisonbruk på apotekene?
Bruk av salver og kremer som inneholder kortison er et vanskelig tema for både pasient og lege. Ettersom det det finnes ulike legemidler med ulike styrker av kortison, og fordi ulike steder på kroppen krever ulike produkter, må man ha kunnskap om hvordan man bruker midlene for god effekt - og sikkerhet. Mange får ofte forskjellig informasjon fra ulike leger, og møter også av og til apotekpersonale, som ”justerer” eller fraråder bruken slik legene har foreskrevet. Dette skaper usikkerhet og frustrasjon, og pasienter får ikke behandlet sine sykdommer optimalt. Det skapes også en reel kortisonangst, som ikke står i forhold til de farer man står overfor ved bruk. En ny fransk undersøkelse har sett på problemet, ved å spørre 50 spørsmål til 500 apotek, hvordan de gir råd om kortisonbruk hos barn med atopiske eksem. Svarene avdekket store kunnskapsmangler, bla. mente 25% at det er farligere å bruke kortisonkremer enn kortison tatt som tabletter.

80% mente rene fuktighetskremer uten noen aktiv legemiddel var bedre enn å bruke kortisonkremer. 53% gav råd om redusere bruken i forhold til legens forskrivning Dette er graverende feil, som medfører økte plager og sykelighet hos mange. Det finnes gode kunnskapsbaserte medisinske retningslinjer som er burde følges, de franske apoteks råd er sterkt avvikende fra disse. La oss håpe vi ikke har franske tilstander i Norge.

Kilde: Håkan Mobackes Whats new nr. 34 – artikkel i Acta Derm Venereol 2016,96:177-180

Utskriftsvennlig versjon

April 2016

Hva bidrar til at vi får ansikter som ser eldre ut?
Tvillingstudier tyder på at arvelige faktorer ser ut til bidra ca. 70 % av hvordan vi eldres, mao har er bare ca 30 % som skyldes faktorer vi kan gjøre noe med. Det største negative faktor er sollyset (UV-stråler), og røyking som begge påvirker de ytterste hudlagene negativt. Vi tenker kanskje mindre over at det er genetiske faktorer som bidrar mye til hvordan vi ser eldre ut: Vi får mindre og mindre luftig underhudsfett med alderen, det skjer endringer (forfall) i beinstrukturen i kraniet, og tyngdekraften (den kan vi gjøre lite med), drar alt dette litt løse og slafsete mot bakken. Men det er også andre faktorer som påvirker at vi ser eldre ut en vi føler oss ; dårlig tannhelse, eller depresjon og tristhet som får oss til å se eldre ut enn vi er. En ny studie fra Gunn et al , viser at det særlig er UV-lys, røyking og dårlig tannhelse som får oss til å eldre ut. Den gode nyheten er at dette alle er tre faktorer man kan gjøre noe med. Bruk solfaktor, stump røyken og hold orden på tannhelsen.

Kilde: Gunn DA et al B J Derma. 2015: 172

Utskriftsvennlig versjon

Mars 2016

Peanøtt allergi kan forbygges – ved å spise litt peanøtter, ikke unngå dem.
Som oftest gir god forskning en liten justering av vår oppfattelse av verden, vi kan gjøre ting litt bedre, fordi vi får en ny bit i puslespillet som passer bedre. Av og til skjer det noe annet: Ny forskning får til å måtte definere rammene for å forstå det vi gjør på nytt. Et paradigme-skifte inntreffer. Peanøttallergi er en av de farligste matvareallergier, fordi allergien hos en god del allergikere er i stand til å utløse allergisk sjokk (anafylaksi), noe som kan være livsfarlig, og fordi allergien er en av de vanligste allergiene i vestlige land. Særlig i USA hvor jo peanøttsmør en nasjonalrett , er dette et stor problem.

Studien viste at man kan forbygge peanøttallergi ved å gi barn ørsmå mengder peanøtter fra de er spebarn , tilsatt maten, så reduser man risiko for å utvikle allergi med 80%. Altså – ikke forsøke holde alle barn borte fra peanøtter fordi de kan gi allergi, men gi dem litt peanøtter så de kan unngå allergi. Selv bland dem som var i ferd med å utvikle allergi, ble tendensen til dette reversert hos mange.

Dette er så oppsiktsvekkende at man må skrive om lærebøker, og ser for seg at andre allergier også kan forbygges på samme måte, store nye forskningsområder blir etablert. De som allerede er veldig allergiske er et annet , uløst problem, her er arbeidet med en vaksine i gang, men ikke ennå helt i mål, så de må som før holde seg langt borte fra peanøtter.

Kilde: Du Toit et al NEJM 2015: 26

Utskriftsvennlig versjon

Februar 2016

Gir et antihistamin reduksjon av bivirkninger pga isotretionoin ved behandling av alvorlig akne?
Alvorlig akne (kviser) kan behandles effektiv med legemiddelet isotretinoin ( tidl Roaccutane). Isotretinoin har svært god effekt, men også obligatoriske bivirkninger med tørrhet i hud og slimhinner som er til plage for de som trenger slik behandling.

Akne er en sykdom der antihistaminer ( brukes mot allergier) vanligvis ikke har noen effekt mot kvisene, men nå har koreanske forskere forsøkt å gi antihistamin ( Aerius®/ desloratadin) som en tilleggsbehandling til isotretinoin, og de fant da ut at dette både kunne øke effekten av isotretinoin noe, men kanskje viktigere, at mange synes de hadde mindre bivirkninger. Ettersom forsøket kun ble gjort med totalt 40 pasienter, og studien ikke er bekreftet av andre, så må man ta resultatene med en klype salt. Men Aerius/ desloratadin er en ”snill” medisin, koster lite, og kan være verdt å prøve for noen, dosen er vanlig dosering på 5 mg pr dag.

Kilde: Lee HE et al. JEADV 2014:28

Utskriftsvennlig versjon

Januar 2016

Biologiske legemiddel mot psoriasis gir lite alvorlige infeksjoner
De siste 10 årene har man tatt i bruk såkalte biologiske legemidler mot psoriasis. Dette er medisiner som settes som injeksjoner (sprøyter) for pasienter med spesielt uttalt psoriasis. Det er kun pasienter med uttalt sykdom, og som skal oppfylle nasjonale kriterier, som kan få slike midler. Medisinene er dyre, men oftest svært effektive, og har vært et stor fremskritt i behandlingen av psoriasis. Men det er ikke bare prisen (kostnad mer enn 100.000 kr pr år pr pas), som gjør at man har vært tilbakeholden med å gi dette til pasinter, medisinene har effekter på immunforsvaret som innebærer at risiko for infeksjoner er økt. Nå foreligger det en stor god undersøkelse som viser at det heldigvis er svært sjeldent at noen får alvorlige infeksjoner, og enda sjeldnere at en slik infeksjon ikke kan behandles, uten fare for liv. Amerikanske forskere har sett på mer enn 11000 pasienter som har fått legemidlene Stelara, Humira, Embrel, Infliximab, eller Methotrexate(ikke biologisk legemiddel). De fant i snitt ikke mer enn 1.45 alvorlige infeksjoner på 100 pasientår. De vanligste infeksjoner var lungebetennelse og hudinfeksjon. Sagt på en annen måte var det mindre enn 1 pasient av 100 som oppleve alvorlige infeksjon, og av disse få , lot 49 av 50 seg behandle effektivt uten følger. Forskjellen mellom de ulike legemidlene var små, og ikke signifikant. Konklusjonen er at vi neppe skal la være bruke verken Methotrexate, eller de biologiske legemidler pga fare for alvorlige infeksjoner.

Kilde: Kalb et al, JAMA Dermatology Online May 25, 2015

Utskriftsvennlig versjon

Desember 2015

Lokalbehandling av akne med avitaminholdige legemidler (f.eks. Epiduo® eller Differin® kan brukes frem til eventuell graviditet.
Avitaminlignende legemidler som brukes mot uttalte hudsykdommer i form av tabletter (Isotretinoin, Toctino®, Neotigason®) er meget fosterskadelige, og ved bruk av slike medisiner (som alle tas som kapsler eller tabletter) MÅ svangerskap forebygges 100%, og det er strenge regler for å forhindre at noen blir gravide mens de tar disse legemidlene.

Når dert gjelder legemidler som Differin ® gel, elle Epiduo®, som brukes på huden over tid vil det også foreligge en advarsel om å ikke brukes disse under graviditet. Nå foreligger gode studer som støtter at man kan bruke legemidlene FREM til man vet man er gravid, og at man ikke trenger å slutte med denne behandling før man blir gravid. Man bør fremdeles ikke bruke disse legemidler under graviditeten.

Kilde: Br J Derm November 2015, Kaplan YZ et al 173: 1132-41

Utskriftsvennlig versjon


Her er tidligere forskningsnyheter:

Fillaggrin: Hudens eget fuktighetsprotein. Oppdagelsen av fillagrin medførte et paradigmeskifte i forståelsen av atopisk sykdom.

Lukten av kreft: Er en hunds nese like god til å finne føflekkkreft som en allmennlege?

Tatovering med livsfarlige konsekvenser – hvor uheldig kan man være?

Myter om føflekker og melanom som bør korrigeres

Hvorfor får vi mer hudkreft på venstre kinn og mer grå stær på venstre øye?

Zikavirus – kan man se på huden at man der smittet?

Rosacea – effekter av tablettkur med isotretinoin - god men kortvarig effekt

Blir man veiledet eller desinformert om kortisonbruk på apotekene?

Hva bidrar til at vi får ansikter som ser eldre ut?

Peanøtt allergi kan forbygges – ved å spise litt peanøtter, ikke unngå dem.

Gir et antihistamin reduksjon av bivirkninger pga isotretionoin ved behandling av alvorlig akne?

Biologiske legemiddel mot psoriasis gir lite alvorlige infeksjoner

Lokalbehandling av akne med avitaminholdige legemidler (f.eks. Epiduo® eller Differin® kan brukes frem til eventuell graviditet.

Lokalbehandling av akne med avitaminholdige legemidler (f.eks. Epiduo® eller Differin® kan brukes frem til eventuell graviditet.

Plastpartikler fra hudkosmetikk havner i magen vår før eller siden, god appetitt!

Duplo ? Nei – Dupilumab heter den medisinen som endelig kan være en milepæl for behandling av alvorlig atopisk eksem hos voksne.

Huden kan puste – men ikke særlig effektivt

Dermatoskop – et hudlegeverktøy som får større og større plass i vår diagnostiske verktøykasse.

Hårtap hos kvinner – hvor mye er for mye?

Det er med Solfaktor som med alkohol: det er mengde og konsentrasjon som gir effekter.. Smør mer - med høy nok faktor

Ny krem mot Rosacea – ivermectin krem

Elidel krem (pimekrolimus) mot eksem er ikke kreftfremkallende, på tide å begrave denne myten for godt.

Atopisk dermatitt (AD) – vi kan forebygging sykdommen med en fuktighetskremkrem

Ny psoriasismedisin Cosensyx (secukinumab) fra Novartis.

Behandling av malignt melanom (føflekk kreft) ut av skyggenes dal. Nye legemidler gir forlenget liv til mange med spredning av melanom

Allergi mot kjøtt – sjeldent og snirklet hvordan det oppstår

Negler, psoriasis og sopp – hva skjerá?

Tatoveringer: Moten forandrer seg – ganske mange angrer tatoveringen

Lys i tunnelen – endelig håp for bedre behandling av alvorlig atopisk eksem hos voksne?

Føflekk-kreft (malingt melanom) – hvordan oppdage det tidlig? Opplæring hos hudlege hjelper

Protopic (tactolimus) versus kortison når man har kronisk eksem? Fremdeles sant at Protopic kan være bra

Våtservietter – kan gi kontaktallergi-særlig hos barn. Kathon – the bad guy

Elveblest (urtikaria) – ny, god behandling på markedet

Ny behandling av psoriasis – slanking!

Vitamin D – vindundermolekyl i fåreklær?

Canoderm krem (ACO) reduserer risiko for oppbluss av atopisk eksem

Solarier forbudt i Australia - gratulerer!

Barn som får antibiotika som spebarn får mer eksem

Diagnostikk av føflekk kreft (malignt melanom) med digital teknologi Kan dataprogrammer og digital teknologi lettere finne føflekk kreft?

Rosacea – håp fra flere kanter

Melanomrisiko bland rødhårede, lyshudede uansett sol eller ikke?

Psoriasisbehandling ikke bare bra for huden – men også for hjertet!

Er kløens mysterium avdekket?

Solfaktorkremer beskytter mot aldring av huden

Isotretinoin og tarmsykdom- ingen sammenheng

Fingeravtrykk kanskje ikke så smart som adgangstegn?

Isotretinoin – og sår nese – ikke bare tørrhet?

Litt synd at verden er så komplisert, filler´n.

Det finnes ikke allergifrie (hypoallergene) hunderaser

Atopisk eksem – nye europeiske retningslinjer for behandling - hva virker ikke?

Atopisk eksem – nye europeiske retningslinjer for behandling- bedre dokumentasjon på hva som virker og er trygt

Malingt melanom – endelig er det medisiner som har noe effekt hvis spredning

Psoriasis i neglene – behandling med Tacrolimus (Protopic) salve kan hjelpe

Behandling av vorter er lite effektivt, men frysebehandling hjelper noen

Legemiddel mot hudkreft (typen T-cell –lyfom) hjelper mot Alzheimers sykdom?

Høyere risiko for å få føflekk kreft (malingt melanom) ved å gå i solarium enn å sole seg ute?

Helt nytt legemiddel til behandling av huden av atopisk eksem blir testet

Atopisk eksem hos voksnes kan behandles med Methotrexate eller Imurel

Nikkelallergi – fremdeles helsefarlig juggel-smykker i salg

Peanøtt allergi – kan være meget farlig!

Håndeksem med sprekker i huden på fingrene – en ny genetisk sykdom?

Bjerkepollenallergikere som klør i munnen av epler kan tygge seg friske!

Eksem kontroll med kortisonkremer oftere noe bedre enn med Protopic®

Protopic ® (tacrolimus) er fremdeles ikke vist å være kreftfremkallende

Aldara ® (imiquimod) krem kan være god behandling for basaliomer

PDT – fotodynamisk terapi av solskadet hud (solare keratoser)

Kortisonkrem en gang om dagen – ikke to!

Kviser og kosthold – ny forskning viser at sunn mat også kan være sunt for huden!

Bruk av solfaktorkremer beskytter mot malingt melanom (føflekkkreft)

Kortisonkremer er ikke så skadelige for øyene som man har trodd

Depresjon, selvmordtanker og alvorlige kviser – ny kunnskap fra norsk forsker går verden rundt!

Det hjelper å bruke Canoderm ® krem for å hindre oppbluss av eksem.

Botox –ikke bare fryd og gammen?

Det er trygt å behandle seg med kortisonkremer selv om man er gravid.

Kan Biola® Fra Tine som kosttilskudd til gravid mor forhindre atopisk eksem hos barnet?

Fuktighestkremer forhindrer tilbakefall av atopisk dermatitt. Ikke bare kan man spare inn kortisonbruk ved å bruke enkelte fuktighetskremer, men de kan hindre at det blir tilbakefall.

Behandling av barn med biologisk legemiddel Enbrel ® Viktig at biologisk legemiddel kan brukes hos barn.

Rosacea – mystisk tilstand hvor forskning viser vei ut av tåken

Tanoreksi – sykelig avhengighet av å sole seg (i solarium).

Vitiligo- flekkvis pigmenttap – kan beskytte mot utvikling av føflekk kreft.

Malignt melanom – den svarte hudkreften er viktig å oppdage

Av en enkelt celle: en stamcelle, - kan man konstruere en helt ny hud?

Hvor mye - eller lite - skal vi sole oss for å få nok D vitamin?

Nye midler mot psoriasis blir stadig bedre

Nano-teknologi : nytt, spennende og ikke utforsket!

Bruk høyere solfaktor enn du tror? Solfaktor (SPF) 30 gjelder!

Håndeksem og bakterier - hyppigere en vi har trodd?

Lite matvareallergi ved atopisk eksem

Bakterier på huden – nødvendig for god helse

Håndeksem – en oversett tilstand som endelig blir forsket på!

Proaktiv behandling av atopisk eksem med Protopic (tacrolimus)

Slutt på å sy sammen kirurgiske sår med nål og tråd?

Aldara ® krem hjelper mot solskadet hud (solare keratoser)

Pasienter bruker svært lite av de kremene vi foreskriver

Norsk forsker i Spania ”oppdrar hudceller” til andre funksjoner

Epiduo ® - nytt praktisk middel mot akne ( kviser) er på markedet nå

Dermatoporose – et økende problem

Kviser (akne) og mat- er det en sammenheng?

Nytt preparat for psoriasis i hodebunn kommer til Norge tidlig 2009

Ny A-vitamin analog har effekt ved alvorlig kronisk håndeksem.

Perioral dermatitt kan også behandles med Elidel ®

Protopic® er neppe kreftfremkallende